sangtekst.no
    Redaksjonell metode

    Kilder og kildearbeid

    Sangtekster og dikt lever i bøker, arkiver, muntlig tradisjon og historiske utgaver. Her viser vi hvilke fagkilder vi bruker, og hvordan opplysninger blir kontrollert.

    Slik kontrollerer vi opplysninger

    Vi ser etter tittel, førstelinje, opphavsperson, publiseringsår og tekstvariant i anerkjente kataloger og historiske utgaver. Når kildene er uenige, skal siden beskrive usikkerheten.

    Tekst, melodi og rettigheter

    Tekst, melodi, oversettelse og arrangement kan ha forskjellige opphavspersoner og vernetider. En gammel melodi betyr derfor ikke automatisk at en nyere tekst eller innspilling er fri.

    Kildebibliotek

    Hver tekstside viser et utvalg relevante kilder og et direkte søk etter tittelen i Nasjonalbibliotekets samlinger.

    1. God morgen alle sammen – en annen tekst under samme tittelBarnesanger.no / Martin GranumKontrollert 14. oktober 2026. Teksten begynner med hilsenen til far og mor og ender med «HEI HÅ!». Den samsvarer ikke med sidens tolv linjer om store og små, familien og naturen, og dokumenterer verken denne ordlyden eller Margrethe Munthe som forfatter.
    2. God morgen alle sammen – opphavsopplysning i SYNGCappelen DammForlagets opphavsoversikt fører tittelen som «Trad», forklart som ikke navngitt i TONOs verkdatabase. Oversikten gjengir ingen sangord og identifiserer ikke utgaven eller rettighetene til de tolv linjene på denne siden. Den er ikke brukt til å stemple en udokumentert tekst som tradisjonell eller fri.
    3. Mother Goose's Nursery Rhymes (1877) – lesbar tekst med sidetallGeorge Routledge and Sons / Project Gutenberg #39784Tekstgrunnlag for rimene med dokumentert sammenligning i kontrolljournalen. Den enkelte sides kontrollfelt angir sidetall, omfang og eventuelle redaksjonelle forskjeller. Dette er en digital transkripsjon; illustrasjoner, noter og MIDI gjengis ikke.
    4. Lille Petter edderkopp – tekst og bevegelseslekJohn Roald Pettersen / Store norske leksikonTekstgrunnlaget for sangordene på siden. Artikkelen ble oppdatert 19. juni 2024 og er merket fri gjenbruk (CC BY-SA 3.0 NO). Sangens opphav er oppgitt som ukjent; Pettersen er artikkelforfatter, ikke dokumentert sangforfatter.
    5. Lille Petter edderkopp – Sangleker for barnGrammofonUtgiverens tekstside viser to hatt-varianter og oppgir tekst og musikk som tradisjonell. Brukes til variantsammenligning, ikke som kilde for en førsteutgave eller rettigheter til innspillingen.
    6. TSB F 58 Kråkevisa – oppskrift C (1903)Nasjonalbiblioteket / Bokselskap.noTekstkilden for de 19 strofene på siden: Stord-varianten trykt i Den 17de Mai nr. 29, 14. mars 1903. Vi følger den digitale transkripsjonen av oppskrift C, uten strofenumrene. Innledning og utgiverkommentarer er ikke del av sangteksten.
    7. Alle fugler – tre vers, nettutgave datert 9. mars 2019Svein Waades sangarkivOrdlyden i de tre versene er kontrollert mot denne nettutgaven. Den oppgir Hoffmann von Fallersleben og Johan Nicolaisen som tekstgrunnlag. Akkordarrangementet er Waades og er ikke gjengitt her. Dette er en moderne tekstgjengivelse, ikke en historisk førsteutgave.
    8. Alice Tegnér – komponist og barnesangerLevande musikarv / Kungl. Musikaliska akademienDokumenterer Tegnérs arbeid med svenske barnesanger. Identifiserer ikke oversetteren eller rettighetene til den norske teksten på denne siden.
    9. Ballade og bånsull – alfabetisk oversyn over vokalsjangrarBokselskap.noForklarer blant annet foreldresang, leikesang og vuggesang. Dokumenterer sjanger og bruk, ikke ordlyden i hver tekst på nettstedet.
    10. Folkeviser – Norsk musikkvokabularNasjonalbiblioteketDefinisjon av folkeviser med vekt på overlevering og variantmangfold.
    11. Ride ride ranke – arkivopptak fra Nordslesvig, 1963Sanghistorisk Arkiv / Sønderjyder syngerKatalogpost for Anne Margrethe Andersens danske dialektvariant, opptatt 20. juli 1963. Ikke kilde til den norske ordlyden på sangsiden.
    12. Rammeplan: Kunst, kultur og kreativitetUtdanningsdirektoratetPedagogisk bakgrunn om barns deltakelse, uttrykk og skapende arbeid. Aktivitetene og sangvalgene på sangtekst.no er redaksjonens egne forslag.
    13. Dan fyrste songen – Fedraheimen, 24. november 1877Bokselskap.noTekstutgaven som brukes på siden. Historisk rettskrivning er beholdt; Bokselskaps rettelse «frå» er fulgt uten å ta med den tekstkritiske fotnoten i sangteksten.
    14. Norske barnerim og leikar med tonar (1899)NasjonalbiblioteketDigitalisert kildeutgave av Bernt Støylens samling fra 1899. Tekstvariantene gjengis med historisk rettskrivning.
    15. Norske vise- og sangtradisjonerNasjonalbiblioteketFaglig inngang til Norsk visearkiv, Visekatalogen og norske sangkilder.
    16. Norske balladarNasjonalbiblioteketKildekritisk oversikt over norske middelalderballader, tekstvarianter og melodier.
    17. BarnerimStore norske leksikonFagartikkel om barnerim, regler, aktivitetssanger og innsamlingshistorie.
    18. ViseStore norske leksikonOversikt over visebegrepet, sjangre og norsk visehistorie.
    19. VuggesangerNasjonalbiblioteketNasjonalbibliotekets sjangerdefinisjon og relaterte fagbegreper.
    20. Rammeplan for barnehagenUtdanningsdirektoratetOffisiell rammeplan om sang, språk, bevegelse, kultur og skapende virksomhet.
    21. Slik vekkjer dei songen til liveUtdanningsdirektoratetForskningsformidling om fellessang, språk og musikkarbeid i barnehagen.
    22. Sangbank for foreldre og barnehagerMusikk fra livets begynnelseFaglig sangbank med bruksområder, bevegelser og musikkaktiviteter for små barn.
    23. Bæ, bæ lille lamMusikk fra livets begynnelseOrdrekkefølgen på sangsiden samsvarer med ressursen ved kontroll 14. oktober 2026; linjedeling og tegnsetting er våre. Ressursen krediterer Alice Tegnér, men identifiserer ikke en norsk oversetter. Svensk tekst- og melodikreditering avklarer ikke alene rettighetene til en norsk oversettelse.
    24. Populære ressurser til arbeid med musikk og barnMusikk fra livets begynnelseFaglig kuratert oversikt som beskriver bruksområder som fingerlek, bevegelse, språk og sang med små barn.
    25. Mikkel rev (satt og skrev) – annen tekst enn den på denne sidenBarnesanger.noGjengir teksten om tavla, flosshatten og brevet. Den stemmer ikke med teksten om grøfta og hilsenen som vises her, og er ikke belegg for å kalle denne ordlyden en tradisjonell variant. Førsteutgave og opphav må undersøkes separat.
    26. Ro, ro til fiskeskjærMusikk fra livets begynnelseKontrollert 14. oktober 2026: ressursen har en navneavslutning med «to til den som fisken dro», mens siden her slutter med den som sitter i båten og ror. Den dokumenterer en annen ordlyd og ro-bevegelsene, ikke den nøyaktige teksten som vises her.
    27. Ride, ride rankeMusikk fra livets begynnelseViser en Jæren-variant om møllerens hus. Den er forskjellig fra teksten om Blanke på sangtekst.no og dokumenterer ikke den sidens ordlyd.
    28. Hjulene på bussenMusikk fra livets begynnelseKontrollert 14. oktober 2026: ressursen bruker «gjennom hele byen» og «Hjulene på bussen de går», mens teksten på denne siden bruker «hele dagen lang» og mangler «de». Kilden dokumenterer dermed en annen ordlyd, ikke hele teksten som vises her. Opphavet oppgis som ukjent.
    29. Ri, ri på islandshestMusikk fra livets begynnelseFaglig sangressurs som beskriver sangen som navne-, bevegelses- og fangsang for små barn.
    30. Ri, ri på islandshest – tekst og navnelekHellerudtoppen barnehageDokumenterer den korte tekstvarianten og hvordan navn byttes ut i siste linje.
    31. TorneroseStore norske leksikonFagartikkel om eventyrets historie og Tornerose som norsk sanglek for barn.
    32. Tornerose – tekst og dramatiseringBarnesanger.noGjengir en utbredt norsk tekstvariant og et konkret forslag til dramatisering i gruppe.
    33. Gubben Noak – Fredmans sång nr. 35LitteraturbankenKildeutgave av Bellmans svenske originaltekst fra «Fredmans sånger» (1791).
    34. Visekatalogen: Gubben Noak och hans fruNorsk visearkiv / NasjonalbiblioteketKatalogregistrering med tittel, førstelinje og Bellman som opphavsperson.
    35. Kjerringa med stavenNynorsk kultursentrumGjengir folkevisevarianten fra Mads Bergs «Skulesongbok» (1966).
    36. Kjerringa med staven som skjemteviseNDLAFagressurs om skjemteviser med tekstvariant, lyd og kildehenvisning.
    37. Mot i brystet – tekst og opphavTønsberg kommuneGjengir tre vers og krediterer både tekst og melodi til Johan Nicolaisen.
    38. Visekatalogen: GymnastikkmarsjNorsk visearkiv / NasjonalbiblioteketKatalogregistrering av «Mot i brystet» med Johan Nicolaisen som forfatter og komponist.
    39. Visekatalogen: Pål sine hønerNorsk visearkiv / NasjonalbiblioteketKatalogpost som dokumenterer førstelinje, omkved og anonym komponist.
    40. Pål sine høner – tradisjonell tekstvariantSandnes folkedanslagFull dialektvariant brukt i folkedansmiljøet, med flere vers enn den korte skolevarianten.
    41. Eg rodde meg utNynorsk kultursentrumGjengir den tradisjonelle folkevisa og oppgir «Norsk sangbok» (1998) som kilde.
    42. Visekatalogen: Berget i skogenNorsk visearkiv / NasjonalbiblioteketKatalogregistrering av «Berget i skogen» med førstelinjen «Langt uti skogen lå et lite berg».
    43. Vuggevise – Sulla meg littProgramvareverkstedetNoteark med den korte tradisjonelle tekststrofen og norsk folkevise som kreditering.
    44. Margrethe MuntheStore norske leksikonFagbiografi og oversikt over Munthes barnesanger.
    45. Kom skal vi synge. Komplett utgave I–III, 26. opplag (2003)J.W. Cappelens Forlag / NasjonalbiblioteketTekstutgaven brukt til kontroll av «I skolegården» (side 18), «Lua av» (side 43) og «Tulla» (sidene 8 og 10). Kolofonen oppgir 26. opplag og trykk i 2003, selv om katalogen oppgir samleutgavens første år 1946. Nettutgaven kan leses på skjerm i Norge; bokas nyere illustrasjoner og noter gjengis ikke.
    46. Visekatalogen: Kom skal vi synge 2Norsk visearkiv / NasjonalbiblioteketKatalogpost for Margrethe Munthes sangsamling med blant annet «Dukkemor» og «Lua av», førstelinjer og opphavsopplysninger.
    47. Da klokka klangBarnesanger.noGjengir den utbredte tostrofeversjonen og krediterer Margrethe Munthe.
    48. Lua avBarnesanger.noGjengir begge versene i den oppdragende barnesangen «Lua av».
    49. Jeg snører min sekkMunthegaardenGjengir Margrethe Munthes fire vers til skolesangen om en vintertur på ski.
    50. Mads BergStore norske leksikonFagbiografi om læreren og sangpedagogen som komponerte melodien til «Jeg snører min sekk».
    51. Vi har ei tulle med øyne blåDen norske kirke – RessursbankenSanghefte som gjengir fem vers og krediterer Margrethe Munthe og H. Matthison-Hansen.
    52. Visekatalogen: Vi har en tulle med øyne blåNorsk visearkiv / NasjonalbiblioteketKatalogpost som dokumenterer førstelinje, sjanger og H. Matthison-Hansen som komponist.
    53. Hans Matthison-HansenLex – Danmarks NationalleksikonFagbiografi om den danske organisten, improvisatoren og komponisten.
    54. Å, tenk at Gråpus har fire småSeland MusikkNoteark med alle fire versene i «Kattene våre» og Margrethe Munthe som opphavsperson.
    55. Margrethe Munthes «Skivise»Norsk visearkiv / VisearkivarenGjengir de tre versene fra «Kom skal vi synge» og opplyser at de synges til melodien fra «Mot i brystet».
    56. BursdagStore norske leksikonDokumenterer utgivelsen av «Hurra for deg som fyller ditt år» i 1911.
    57. Marie WexelsenStore norske leksikonFagbiografi og utgivelseshistorie for «Jeg er så glad hver julekveld».
    58. Lars Søraas (den eldre)Store norske leksikonFagbiografi som dokumenterer Søraas' tonesetting av Per Sivles «Den fyrste song» i 1907.
    59. Anerkjennelse av Norges offisielle nasjonalsangStortingetStortingets innstilling om «Ja, vi elsker dette landet» som offisiell nasjonalsang.
    60. Mother Goose's Nursery RhymesProject GutenbergOversikt over Project Gutenbergs digitale utgave av en historisk samling engelske barnerim fra 1877.
    61. Mother Goose's Nursery Rhymes – fulltekst (1877)Project GutenbergSøkbar fulltekst som dokumenterer ordlyden i de historiske engelske barnerimene.
    62. Historical recording timelineLibrary of CongressKilde til historien om Edisons tidlige fonografopptak av «Mary Had a Little Lamb».
    63. Opphav – frie titler i SYNGCappelen DammForlagets opphavsoversikt identifiserer en rekke barnesanger som frie fordi opphavspersonene har vært døde i minst 70 år.
    64. Bake kake søte – tradisjonelle tekstvarianterMama Lisa's WorldDokumenterer flere muntlige varianter og bruken som klappelek.
    65. Alle barna klapperMusikk fra livets begynnelseFaglig sangressurs med tekst, bevegelser og forslag til nye aktivitetsvers.
    66. Alle killebukkeneBarnesanger.noGjengir navnelekvarianten og beskriver hvordan barnets navn byttes inn i teksten.
    67. Musikk til Vinjes dikting – hovedregisterBokselskap.noKilderegister for Vinjes dikt og tonesettinger, inkludert «Blåmann» og Anne Haavies melodi.
    68. Det satt to katter på et bordBarnesanger.noGjengir en utbredt norsk tekstvariant av den tradisjonelle barnesangen.
    69. Epler og pærerOrdriket / FagbokforlagetLæringsressurs som dokumenterer den korte telle- og bevegelsesreglen.
    70. Kua mi, jeg takker degBarnesanger.noGjengir tre vers, krediterer Peter Andreas Jensen og foreslår bevegelser.
    71. P.A. JensenStore norske leksikonFagbiografi med levetid og bibliografisk bakgrunn for forfatteren.
    72. Fader JakobBarnesanger.noBeskriver den franske bakgrunnen, den tidlige trykkhistorien og bruken som kanon.
    73. Reven rasker over isenNorsk visearkiv / VisearkivarenFagartikkel om juleleikens dokumentasjon fra 1689, nordiske varianter og bruk som hermingslek.
    74. Vi ere en nasjon, vi medNDLAKildeutgave av hele Wergeland-teksten, merket offentlig eie, med litteraturhistorisk innledning.
    75. Anders VassbotnStore norske leksikonFagbiografi som dokumenterer forfatterens levetid og diktet «Å leva».
    76. Per SteenbergStore norske leksikonFagbiografi med komponistens levetid og virke innen norsk kirkemusikk.
    77. Å leva, det er å elskaFoross.noOppgir skriveår, tonesetting og sangens tre vers.
    78. Ved RundarneBokselskap.noKildeutgave av Vinjes dikt i historisk språkdrakt, med lenke til førsteutgaven.
    79. No ser eg atter slike fjell og dalarStore norske leksikonFagartikkel om diktets utgivelse og Edvard Griegs tonesetting.
    80. Gustava KiellandStore norske leksikonFagbiografi som dokumenterer forfatterskapet til «O jul med din glede» og Kiellands levetid.
    81. Aasmund Olavsson VinjeStore norske leksikonFagbiografi om Vinjes liv som forfatter, journalist og pioner for landsmålet.
    82. Anne HaavieLokalhistoriewiki / Norsk lokalhistorisk instituttBiografisk oppslag om Anne Haavie og dokumentasjonen av melodien til «Blåmann». Dokumentasjonen omtaler også usikkerheten rundt attribusjonen.
    83. Komponistregister: Anne HaavieBokselskap.noKritisk register over tonesettinger av Vinjes dikt, med Anne Haavie og historiske trykk av «Blåmann».
    84. Edvard GriegStore norske leksikonFagbiografi og verkoversikt for den norske komponisten.
    85. Alice TegnérSwedish Musical HeritageMusikkhistorisk biografi med verk, utdanning og betydning for svensk barnesang.
    86. Bjørnstjerne BjørnsonStore norske leksikonFagbiografi om forfatterskapet, samfunnsengasjementet og Nobelprisen.
    87. Carl Michael BellmanStore norske leksikonFagbiografi om den svenske visedikteren og hans sangverk.
    88. Elias BlixStore norske leksikonFagbiografi om salmedikteren, språkforkjemperen og bibeloversetteren.
    89. Hans Adolph BrorsonStore norske leksikonFagbiografi og oversikt over Brorsons salmediktning.
    90. Henrik Anker BjerregaardStore norske leksikonFagbiografi om forfatteren og juristen bak «Sønner av Norge».
    91. Henrik WergelandStore norske leksikonFagbiografi om dikteren, folkeopplyseren og samfunnsdebattanten.
    92. Ivar AasenStore norske leksikonFagbiografi om språkforskeren, dikteren og grunnleggeren av landsmålet.
    93. Jane TaylorPoetry FoundationBiografi og verkoversikt for den engelske poeten bak «The Star».
    94. Johan KrohnLex – Danmarks NationalleksikonBiografisk oppslag om skolemannen, forfatteren og «Peters Jul».
    95. Johan Nicolaisen og «Gymnastikkmarsj»Tidsskrift for Den norske legeforeningDokumenterer Nicolaisens levetid, yrke og sangen som senere ble kjent som «Mot i brystet».
    96. Johan Nicolaisen i Illustreret norsk konversationsleksikonProsjekt RunebergHistorisk leksikonoppslag om Nicolaisens arbeid som lærer og lærebokforfatter.
    97. Per SivleStore norske leksikonFagbiografi om forfatteren, lyrikeren og redaktøren.
    98. Sarah Josepha HaleNational Women's History MuseumBiografi om forfatteren, redaktøren og opphavskvinnen til «Mary Had a Little Lamb».
    99. O jul med din gledeGodjul.noGjengir bokmålstekst, originaltekst og opplysningen om melodigrunnlaget i en svensk folketone.
    100. Opphavsrett – ei kort innføringLovdataOversikt over enerett, navngivelse og vernetid i norsk opphavsrett.
    101. Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
    102. Åndsverkloven § 12 – anonyme verkLovdataLovteksten fastsetter en vernetid på 70 år fra offentliggjøring for verk uten navngitt opphaver, med særregler dersom opphaveren senere blir kjent.
    103. Kildeutgaver av norsk litteraturBokselskap.noDigitale, dokumenterte utgaver av eldre norske bøker og dikt, ofte med lenker til faksimiler av førsteutgaver.
    104. Bøker i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i Nasjonalbibliotekets digitaliserte bokutgaver og historiske originaltrykk.
    105. Til Foraaret (1845)Bokselskap.noDokumentert tekstutgave av Henrik Wergelands dikt med historisk rettskrivning og verkkommentar.
    106. Jeg serBokselskap.noKildeutgave fra Sigbjørn Obstfelders Digte (1893), med varianter og faksimilehenvisning.
    107. RegnBokselskap.noKildeutgave av Obstfelders rytmiske dikt fra Digte (1893).
    108. En Vaarnat (1844)Bokselskap.noDokumentert tekstutgave fra Johan Sebastian Welhavens Nyere Digte.
    109. Til ungdommenBokselskap.no / Bergen Offentlige BibliotekDigital tekstutgave av Nordahl Griegs dikt, med henvisning til førsteutgaven og originalfaksimile.
    110. Thord Folesson (1885)Bokselskap.noKildeutgave av Per Sivles første trykte versjon fra Fedraheimen 8. april 1885.
    111. MiddagssolBokselskap.no / OsloMetDigital tekstutgave fra Rudolf Nilsens På gjensyn (1926), med faksimilehenvisning.
    112. Til min Gyldenlak (1845)Bokselskap.noDokumentert tekstutgave av et av Henrik Wergelands tre siste dikt, skrevet på dødsleiet i 1845.
    113. FanitullenBokselskap.noDigital tekstutgave av Jørgen Moes dikt, med lenke til faksimile av Digte fra 1856.
    114. Sætergjentens SøndagBokselskap.noDigital tekstutgave av Jørgen Moes dikt med historisk rettskrivning og faksimilehenvisning.
    115. Pigen paa Anatomikammeret (1836)Bokselskap.noDokumentert tekstutgave med original rettskrivning og en kommentar om diktets sosiale allegori og billedbruk.
    116. Den gamle MesterBokselskap.noDigital tekstutgave av Jørgen Moes naturlyriske og religiøse dikt, med faksimilehenvisning til Digte fra 1856.
    117. Storegut (1866)Bokselskap.noKildeutgave som følger førsteutgaven av Storegut fra 1866; sangen «Den Dag kjem aldri» står i delen «Det syng for Storegut».
    118. FandangoBokselskap.noDigital tekstutgave fra Vilhelm Krags Digte (1891), med lenke til faksimile av førsteutgaven.
    119. Mens jeg venterBokselskap.noDigital tekstutgave fra Vilhelm Krags Digte (1891), med lenke til faksimile av førsteutgaven.
    120. Nr. 13 i På gjensyn (1926)Bokselskap.no / OsloMetDigital kildeutgave av Rudolf Nilsens På gjensyn; diktet «Nr. 13» står på side 11–12 i utgaven.
    121. Jørgen MoeStore norske leksikonFagbiografi om Moes arbeid som forfatter, folkeminnesamler og geistlig, med fødsels- og dødsår.
    122. Vilhelm KragStore norske leksikonFagbiografi om Krags forfatterskap, nyromantiske gjennombrudd og tilknytning til Sørlandet.
    123. Poetry BookshelfProject GutenbergKatalog over fritt tilgjengelige digitale utgaver av eldre engelskspråklig poesi.
    124. The Lamb (1789)Representative Poetry Online / University of Toronto LibrariesKildekontrollert tekst fra William Blakes Songs of Innocence, med utgave-, rim- og publiseringsopplysninger.
    125. The Tyger (1794)Representative Poetry Online / University of Toronto LibrariesKildekontrollert tekst fra William Blakes Songs of Experience, med noter og publiseringsopplysninger.
    126. The Complete Poetical Works of Percy Bysshe ShelleyProject GutenbergOffentlig-eie-utgave som gjengir «Ozymandias» og dokumenterer første publisering i 1818.
    127. Poems in Two Volumes, Volume 2 (1807)Project GutenbergDigital utgave av Wordsworths 1807-samling med den første publiserte trestrofeversjonen av «I wandered lonely as a Cloud».
    128. Poems by Emily Dickinson, Three Series, CompleteProject GutenbergSamlet digital utgave av de tre tidlige, offentlig-eide diktsamlingene utgitt i 1890, 1891 og 1896.
    129. The SonnetsProject GutenbergOffentlig-eie-utgave av Shakespeares sonetter med kildeversjonen av sonett 18.
    130. Shakespeare's lifeFolger Shakespeare LibraryFaglig biografi med dokumenterte hovedtrekk fra Shakespeares liv som skuespiller, dramatiker, poet og teaterpartner.
    131. The Complete Poetical Works of Edgar Allan PoeProject GutenbergOffentlig-eie-utgave med teksten til «Annabel Lee» og en note om diktets tilblivelse og posthume publisering.
    132. Edgar Allan PoePoetry FoundationBiografi om Poes poesi, noveller, kritikk, redaktørarbeid og litterære betydning.
    133. Poems by Christina G. RossettiProject GutenbergOffentlig-eie-utgave med sonetten som vanligvis utgis under tittelen «Remember».
    134. Christina RossettiPoetry FoundationBiografi om Rossettis liv, viktorianske forfatterskap, religiøse diktning og litterære miljø.
    135. William BlakePoetry FoundationBiografi om Blakes arbeid som poet, billedkunstner, gravør og sentral skikkelse i engelsk romantikk.
    136. Percy Bysshe ShelleyPoetry FoundationBiografi om Shelleys liv, romantiske forfatterskap, politiske radikalisme og litterære betydning.
    137. William WordsworthPoetry FoundationBiografi om Wordsworths rolle i engelsk romantikk og hans arbeid med natur, minne og hverdagsspråk.
    138. Emily Dickinson – BiographyEmily Dickinson MuseumMuseets biografiske inngang til Dickinsons liv, skriveår, etterlatte manuskripter og publiseringshistorie.
    139. Sigbjørn ObstfelderStore norske leksikonFagbiografi om Obstfelders liv, modernistiske formspråk og betydning for norsk lyrikk.
    140. Johan Sebastian WelhavenStore norske leksikonFagbiografi om Welhavens lyrikk, estetiske program og rolle i norsk litteraturhistorie.
    141. Nordahl GriegStore norske leksikonFagbiografi som dokumenterer Griegs liv, dødsår og bakgrunnen for «Til ungdommen».
    142. Rudolf NilsenStore norske leksikonFagbiografi om arbeiderdikteren og hans skildringer av byliv og sosial ulikhet.
    143. Henrik Wergeland: utvalgte diktBokselskap.noKildekritisk digital utgave med «Til en Gran» og «Den første Sommerfugl», utgitt av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.
    144. NøkkenKalliopeDigital tekst av Welhavens dikt med opplysning om samlingen Digte fra 1838.
    145. Lokkende TonerWikisourceKorrekturlest tekst basert på Welhavens En Digtsamling fra 1860.
    146. BergmandenBokselskap.noKildekritisk tekst som følger førsteutgaven av Henrik Ibsens Digte fra 1871.
    147. Henrik IbsenStore norske leksikonFagbiografi om Ibsens liv, dramatikk, diktning og internasjonale betydning.
    148. Hebrew MelodiesProject GutenbergOffentlig-eie-utgave med originalteksten til «She Walks in Beauty».
    149. Lord ByronPoetry FoundationBiografi om Byrons liv, forfatterskap og rolle i den engelske romantikken.
    150. InvictusProject GutenbergOffentlig-eie-utgave med teksten til William Ernest Henleys «Invictus».
    151. William Ernest HenleyPoetry FoundationBiografi om Henleys liv, redaktørarbeid og poesi.
    152. Leaves of GrassProject GutenbergOffentlig-eie-utgave med Whitmans tekst til «O Captain! My Captain!».
    153. Walt WhitmanPoetry FoundationBiografi om Whitmans liv, demokratiske poetikk og arbeid med Leaves of Grass.
    154. To Autumn i Poems of KeatsProject GutenbergDigital offentlig-eie-utgave brukt til å kontrollere originalteksten til «To Autumn».
    155. John KeatsPoetry FoundationBiografi om Keats' liv, forfatterskap og plass i den engelske romantikken.
    156. The Eagle i Tennyson-utgaveProject GutenbergDigital offentlig-eie-utgave brukt til å kontrollere diktets seks linjer.
    157. Alfred TennysonPoetry FoundationBiografi om Tennysons liv, diktning og rolle som britisk poet laureate.
    158. Requiem i Robert Louis Stevenson-utgaveProject GutenbergDigital offentlig-eie-utgave med teksten og dateringen Hyères, mai 1884.
    159. Robert Louis StevensonPoetry FoundationBiografi om Stevensons liv og arbeid som poet, essayist og prosaforfatter.
    160. Haugtussa – PrologBokselskap.noTekstkritisk digital utgave brukt til å kontrollere Garborgs prolog og historiske rettskrivning.
    161. Arne GarborgStore norske leksikonFagartikkel om Garborgs liv, forfatterskap, målform og litteraturhistoriske betydning.
    162. Haugtussa – Veslemøy synskBokselskap.noTekstkritisk digital utgave ved Gudleiv Bø etter førsteutgaven fra 1895, med sidetall og ordforklaringer. Brukt til å kontrollere diktet «Haugtussa».
    163. Haugtussa – Den store StridBokselskap.noTekstkritisk digital utgave ved Gudleiv Bø etter førsteutgaven fra 1895, med sidetall og ordforklaringer. Brukt til å kontrollere diktet «Haust».
    164. Haugtussa/HaustWikisourceTranskripsjon med faksimile av en Aschehoug-utgave fra 1933, som har Garborgs senere ordformer. Nyttig for å sammenligne med førsteutgaven.
    165. HaugtussaStore norske leksikonLeksikonartikkel om Garborgs diktsyklus fra 1895.
    166. Høst på heienWikisourceKorrekturlest transkripsjon med faksimile av Vilhelm Krags Digte, andet oplag (Bergen 1894), s. 68–69.
    167. Hvorfor hyler de sorte hundeWikisourceKorrekturlest transkripsjon med faksimile av Vilhelm Krags Digte, andet oplag (Bergen 1894), s. 66–67.
    168. Hvorfor hyler de sorte hundeBokselskap.noDigital tekstutgave fra Vilhelm Krags Digte (1891). Har «egnens» der 1894-trykket har «engenes».
    169. HøstbetragtningWikisourceKorrekturlest transkripsjon med faksimile av Welhavens Nyere Digte (Christiania 1845), s. 92–93.
    170. I HøstenWikisourceTranskripsjon med faksimile av diktsamlingen Skovstjerner (Christiania 1862), s. 50–52.
    171. Otto SindingNorsk biografisk leksikonBiografi om maleren og forfatteren Otto Sinding, som oppgir at han ga ut diktsamlingen Skovstjerner i 1862.
    172. Otto SindingStore norske leksikonLeksikonartikkel om Otto Sinding som maler og forfatter.
    173. Huldrens LokkenWikisourceTranskripsjon med faksimile av diktsamlingen Skovstjerner (Christiania 1862), s. 43–47.
    174. Det spøgerWikisourceKorrekturlest transkripsjon med faksimile av Vilhelm Krags Vestlandsviser (Kristiania 1898), s. 40–41.
    175. Når alt er stille sent på høstnattenWikisourceTranskripsjon med faksimile av Vilhelm Krags Vestlandsviser (Kristiania 1898), s. 93–94. Wikisource-siden heter «Når det er stille …», mens trykket har «Når alt er stille».
    176. Ved KirkegaardenWikisourceKorrekturlest transkripsjon med faksimile av Welhavens Nyere Digte (Christiania 1845), s. 46–47.
    177. HøstWikisourceKorrekturlest transkripsjon med faksimile av Olaf Bulls Digte (Kristiania og København 1909), s. 51.
    178. Paa kirkegaardenWikisourceTranskripsjon med faksimile av Olaf Bulls Digte (Kristiania og København 1909), s. 74–77.
    179. Olaf BullStore norske leksikonFagbiografi om Olaf Bulls liv, diktsamlinger og plass i nordisk lyrikk.
    180. Bersøglis- og andre ViserNasjonalbiblioteketDigitalisert førsteutgave av Per Sivles samling (Kristiania: Hydle & Co.s Forlag, 1895). «Løv» står på s. 58 og «Haust» på s. 59.
    181. HaustBokselskap.noDigital tekst i Bokselskaps utvalg av Sivles dikt, etter Bersøglis- og andre Viser fra 1895.
    182. HuldrenWikisourceTranskripsjon med faksimile av Welhavens Nyere Digte (Christiania 1845), s. 32–34. Transkripsjonen avviker flere steder fra trykket.
    183. Huldrens LøfteWikisourceTranskripsjon med faksimile av Welhavens Nyere Digte (Christiania 1845), s. 63–64. Transkripsjonen avviker flere steder fra trykket.
    184. Haugtussa – Dei vil ta henneBokselskap.noTekstkritisk digital utgave ved Gudleiv Bø etter førsteutgaven fra 1895, med sidetall og ordforklaringer. Brukt til å kontrollere diktet «Kravsmannen».
    185. Samlede Skrifter, bind 3NasjonalbiblioteketDigitalisert utgave av Welhavens Samlede Skrifter, bind 3 (Gyldendal 1867), utgitt mens han levde. «Høstsang» står på s. 68–69.
    186. Sange og Rim for det norske FolkNasjonalbiblioteketOle Vigs sangbok fra 1854. Welhavens «Høstsang» står som nr. 241, og notebilaget har en melodi merket «Flemming».
    187. Norsk Læsebog for BegynderklasserneNasjonalbiblioteketLesebok for de yngste skoleelevene (Cappelen 1871, 6. opplag). «Høstsang» står som nr. 16 på s. 46, uten navngitt forfatter.
    188. De unges Sangbog for Søndags- og HverdagsskolenNasjonalbiblioteketSangbok ved Erik Jensen fra 1899. «Nu mister skoven de gule blade» står som nr. 369 på s. 278–279, med henvisning til melodi nr. 154.
    189. I høstenWikisourceFaksimile av Olaf Bulls Stjernerne (Kristiania 1924), s. 34–36, med ukorrigert maskinlest tekst.
    190. Din haves høstWikisourceFaksimile av Olaf Bulls Stjernerne (Kristiania 1924), s. 99–100, med ukorrigert maskinlest tekst.
    191. Det vilde KorNasjonalbiblioteketDigitalisert utgave av Knut Hamsuns diktsamling (Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag, 1904). «Høstdag» står på s. 14–16.
    192. Knut HamsunStore norske leksikonFagbiografi om Hamsuns liv og forfatterskap, Nobelprisen i 1920 og hans støtte til nazismen.
    193. Sange. Et udvalgNasjonalbiblioteketVilhelm Krags utvalg av egne dikt (Aschehoug 1917). «Løvfald» står på s. 29 i gruppen merket «Digte 1891».
    194. Over de høje fjældeBokselskap.noDigital tekst i Bokselskaps utvalg av Bjørnsons dikt, gjengitt etter Samlede Digter-Verker (Gyldendal 1919–20). Diktet står i romanen Arne (1859).
    195. Ingerid SlettenBokselskap.noDigital tekst i Bokselskaps utvalg av Bjørnsons dikt, gjengitt etter Samlede Digter-Verker (Gyldendal 1919–20). Diktet står i romanen Arne (1859).
    196. Der ligger et landBokselskap.noDigital tekst i Bokselskaps utvalg av Bjørnsons dikt, gjengitt etter Samlede Digter-Verker (Gyldendal 1919–20). Kommentaren opplyser at diktet ble skrevet til 17. mai 1859 og omarbeidet til Digte og Sange (1870).
    197. Løft dit hovedBokselskap.noDigital tekst i Bokselskaps utvalg av Bjørnsons dikt, gjengitt etter Samlede Digter-Verker (Gyldendal 1919–20). Diktet står i fortellingen En glad Gut (1860).
    198. LokkelegBokselskap.noDigital tekst i Bokselskaps utvalg av Bjørnsons dikt, gjengitt etter Samlede Digter-Verker (Gyldendal 1919–20). Diktet står i fortellingen En glad Gut (1860).
    199. Samling af Johan Nordahl Bruns mindre DigteNasjonalbiblioteketDigitalisert førstetrykk av Bruns diktsamling (N. Møller og Søn, 1791). «Udsigter fra Ulrikken» står som nr. 12 på s. 271–273.
    200. Udsigter fra UlrikkenBokselskap.noDigital tekst i Bokselskaps utvalg av Bruns dikt, med senere rettskrivning og enkelte ordforskjeller sammenlignet med førstetrykket fra 1791.
    201. Johan Nordahl BrunStore norske leksikonFagbiografi om Brun som dikter, dramatiker, prest og biskop i Bergen.
    202. Peer Gynt. Et dramatisk DigtNasjonalbiblioteketDigitalisert førsteutgave (Gyldendalske Boghandel, København 1867). Sangen «Kanske vil der gaa baade Vinter og Vaar» står i fjerde handling, s. 164–165.
    203. Peer Gynt, fjerde handlingBokselskap.no / Henrik Ibsens skrifterDiplomatarisk (tegn for tegn) transkripsjon av førsteutgaven fra 1867, levert av Henrik Ibsens skrifter ved Universitetet i Oslo.
    204. Peer GyntStore norske leksikonArtikkel om Ibsens dramatiske dikt, urpremieren på Christiania Theater 24. februar 1876 og Edvard Griegs musikk til stykket.
    205. DiktsamlingNasjonalbiblioteketDigitalisert førsteutgave av Aasmund Olavsson Vinjes Diktsamling (1864). «Vaaren» står på s. 152–153.
    206. VaarenBokselskap.noDigital tekst i Bokselskaps utvalg av Vinjes dikt, hentet fra Diktsamling (1864). Vinjes egne fotnoter står i teksten.
    207. Symra. Tvo Tylfter med nya VisorNasjonalbiblioteketDigitalisert førsteutgave av Ivar Aasens diktsamling (Mallings Forlagsboghandel, Kristiania 1863). «Dei gamle Fjelli» er nr. 3, s. 7–9.
    208. Dei gamle FjelliBokselskap.noDigital tekst etter førsteutgaven av Symra (1863), basert på ocr-lest fil fra Nasjonalbiblioteket.
    209. Johan Nordahl Bruns Mindre DigteNasjonalbiblioteketDigitalisert andre utgave, utgitt av Christen Brun (Jacob Lehmann, Christiania 1818). «Norges Herlighed» står på s. 271–273 og «Norges Skaal» på s. 337–338.
    210. Mindre Digte: Selskabs-SangeBokselskap.noDigital tekst etter andre utgave av Bruns Mindre Digte (1818), med «Norges Skaal» som siste sang i avdelingen.
    211. Digte og SangeNasjonalbiblioteketDigitalisert førsteutgave av Bjørnstjerne Bjørnsons Digte og Sange (1870). «Synnøves sang» står på s. 1–2, «Haren og ræven» på s. 2–3, «Killebukken» på s. 6–7 og «Prinsessen» på s. 46–47.
    212. Halfdan KjerulfStore norske leksikonFagbiografi om komponisten, blant annet hans sanger til tekster av Bjørnson som «Synnøves Sang» fra 1858.
    213. FrihetenNasjonalbiblioteketDigitalisert førsteutgave av Nordahl Griegs diktsamling (Helgafell, Reykjavík 1943). «17. mai 1940» står på s. 5–7.
    214. Evangeliske SangeNasjonalbiblioteketDigitalisert førsteutgave av Johan Nordahl Bruns Evangeliske Sange (1786). «Jesus lever, Graven brast» står som nr. 32 på s. 45.
    215. Katekismesanger: Fadervår, den andre sangenBokselskap.no / Det norske språk- og litteraturselskapJon Haarbergs historisk-kritiske utgave (2013) av Petter Dass' Katekismesanger, utgitt første gang i København 1715, i samarbeid med Nasjonalbiblioteket.
    216. Petter DassStore norske leksikonFagbiografi om presten og dikteren på Alstahaug, Nordlands Trompet og Katekismesangene.
    217. Jeg lagde meg så sildigNorsk visearkiv / Bokselskap.noTekst i 30 ballader – om drap og elskov, skjemt og lengsel (Norsk visearkiv/bokselskap.no 2010), etter L. M. Lindemans oppskrift fra 1848 etter Marit Iversdatter Grønlykka, Vågå (TSB D 280).
    218. Ludvig Mathias LindemanStore norske leksikonFagbiografi om organisten og folkemelodisamleren, blant annet Ældre og nyere norske Fjeldmelodier.
    219. Gamle GrendiBokselskap.noDigital tekst etter førsteutgaven av Symra (1863), basert på ocr-lest fil fra Nasjonalbiblioteket.
    220. DigteNasjonalbiblioteketDigitalisert førsteutgave av Henrik Ibsens Digte (Gyldendal, København 1871). «Med en vandlilje» står på s. 14 og «Terje Vigen» på s. 84–101.
    221. Med en vandliljeBokselskap.no / Henrik Ibsens skrifterDiplomatarisk transkripsjon av førsteutgaven av Digte (1871), levert av Henrik Ibsens skrifter ved Universitetet i Oslo.
    222. Terje VigenBokselskap.no / Henrik Ibsens skrifterDiplomatarisk transkripsjon av førsteutgaven av Digte (1871), levert av Henrik Ibsens skrifter ved Universitetet i Oslo.
    223. Terje VigenStore norske leksikonArtikkel om diktet, førstetrykket i 1862, tradisjonen om Terje Vigens grav ved Fjære kirke og filmatiseringen med Victor Sjöström.
    224. Vi vil os et Land –.Bokselskap.noDigital tekst i Bokselskaps utvalg av Sivles dikt, hentet fra Bersøglis- og andre Viser (1895).
    225. DigteNasjonalbiblioteketDigitalisert førsteutgave av Vilhelm Krags debutsamling (1891). «Der skreg en fugl» står på s. 24.
    226. Der skreg en fuglBokselskap.noDigital tekst i Bokselskaps utvalg av Krags dikt, hentet fra Digte (1891).
    227. Ved vebandeNasjonalbiblioteketDigitalisert førsteutgave av Olav Nygards diktsamling (1923). «No reiser kvelden seg» står på s. 13–14.
    228. No reiser kvelden segBokselskap.noDigital tekst i Bokselskaps utvalg av Nygards dikt, transkribert fra Ved vebande (1923).
    229. Olav NygardStore norske leksikonFagbiografi om lyrikeren fra Modalen og samlingene Flodmaal, Runemaal, Kvæde og Ved vebande.
    230. På gjensynNasjonalbiblioteketDigitalisert førsteutgave av Rudolf Nilsens diktsamling (1926). «Revolusjonens røst» står på s. 70–71.
    231. Revolusjonens røstBokselskap.noDigital tekst i Bokselskaps utvalg av Nilsens dikt, transkribert fra På gjensyn (1926).
    232. En svaneBokselskap.no / Henrik Ibsens skrifterDiplomatarisk transkripsjon av førsteutgaven av Digte (1871), levert av Henrik Ibsens skrifter ved Universitetet i Oslo.
    233. ByggeplanerBokselskap.no / Henrik Ibsens skrifterDiplomatarisk transkripsjon av førsteutgaven av Digte (1871), levert av Henrik Ibsens skrifter ved Universitetet i Oslo.
    234. DigteNasjonalbiblioteketDigitalisert førsteutgave av Johan Sebastian Welhavens Digte (1839). «Søfuglen» står på s. 59–60.
    235. SøfuglenBokselskap.no / Det norske språk- og litteraturselskapTekst og kommentar fra Welhavens Samlede verker ved Ingard Hauge (1990–92), med opplysninger om førstetrykket i Den Constitutionelle 1836.
    236. Halvhundrede DigteNasjonalbiblioteketDigitalisert førsteutgave av Welhavens Halvhundrede Digte (København, utgitt desember 1847 med 1848 på tittelbladet). «Den Salige» står på s. 112–113.
    237. Den SaligeBokselskap.no / Det norske språk- og litteraturselskapTekst og kommentar fra Welhavens Samlede verker ved Ingard Hauge (1990–92), med opplysninger om diktets sammenheng med Ida Kjerulf.
    238. The Real Mother GooseProject GutenbergDigital utgave av The Real Mother Goose (1916), illustrert av Blanche Fisher Wright. Rimene er tradisjonelle; illustrasjonene er ikke gjengitt.
    239. Games and Songs of American ChildrenProject GutenbergWilliam Wells Newells samling av amerikanske barneleker og -sanger (Harper & Brothers, New York 1884, registrert 1883), digitalisert etter Internet Archive.
    240. Oh My Darling Clementine (College Songs, 1887)WikisourceTranskripsjon med skannede sider av sangen i College Songs, redigert av Henry Randall Waite (1887), s. 16–17.
    241. Oh My Darling, Clementine – versjonerWikisourceOversikt over versjoner av sangen, med tilskrivning til Percy Montrose og Barker Bradford og forelegget «Down by the River Liv'd a Maiden» (1863).
    242. Daisy BellWikisourceValidert transkripsjon av noteheftet «Daisy Bell. Written and Composed by Harry Dacre» (T. B. Harms & Co., 1892) etter Internet Archives skann.
    243. Harry DacreIMSLPKomponistside med levetid (1857–1922) og alternativt navn Frank Dean.
    244. Waltzing MatildaWikisourceValidert transkripsjon av Banjo Patersons originalmanuskript fra 1895.
    245. Paterson, Andrew Barton (Banjo) (1864–1941)Australian Dictionary of BiographyBiografi om poeten, advokaten og journalisten, blant annet om hvordan «Waltzing Matilda» ble til på Dagworth station i 1895.
    246. Musikk til Bjørnstjerne BjørnsonBokselskap.noKildeoversikt som dokumenterer «Jeg vælger mig April», utgivelsen og senere tonesettinger.
    247. Jeg vælger mig AprilThe LiederNet ArchiveTekstregistrering brukt sammen med Bokselskaps bibliografiske dokumentasjon for kontroll av diktteksten.
    248. Sappho: Memoir, Text, Selected Renderings, and a Literal TranslationProject GutenbergOffentlig-eid kildeutgave fra 1908 med Whartons oldgreske tekst av hymnen til Afrodite og de to Sapfo-fragmentene.
    249. SapphoPoetry FoundationFaglig biografi om den usikre livshistorien, den fragmentariske overleveringen og Sapfos litterære betydning.
    250. Simonides – forfatterregisterAnthologia Graeca ProjectDigitalt forfatterregister med gresk navneform, TLG-identifikator og epigrammene som overleveres under Simonides' navn.
    251. Anthologia Graeca 7.249Anthologia Graeca ProjectKilde til Paton-utgavens oldgreske tekst, attribusjonen til Simonides og sjangeropplysningene for Thermopylene-epigrammet.
    252. Arkhilokhos, fragment 128W – θυμέ, θύμ'Centre for the Greek LanguageFaglig tekstside med den oldgreske teksten, fragmentnummer, tekstkritiske kors og ordkommentarer.
    253. Archilochus, Fragmenta – Bergk 1882Perseus CatalogBibliografisk katalogpost for den offentlig-eide fjerdeutgaven av Bergks greske fragmentutgave.
    254. Anyte – forfatterregisterAnthologia Graeca ProjectDigitalt register over epigrammer som er knyttet til Anyte fra Tegea, med TLG- og Perseus-identifikatorer.
    255. Anthologia Graeca 7.190Anthologia Graeca ProjectKilde til den oldgreske Paton-teksten og den doble attribusjonen til Anyte og Leonidas fra Tarent.
    256. Anthologia Graeca 7.215Anthologia Graeca ProjectKilde til Anytes delfinepigram og de tekstkritiske tegnene som markerer usikre lesemåter.
    257. Nossis – forfatterregisterAnthologia Graeca ProjectDigitalt register over de bevarte epigrammene som står under Nossis' navn.
    258. Anthologia Graeca 5.170Anthologia Graeca ProjectKilde til Paton-utgavens oldgreske Nossis-tekst og opplysninger om form, periode og motiv.
    259. Meleagros fra Gadara – forfatterregisterAnthologia Graeca ProjectDigitalt forfatterregister med Meleagros' greske navn, TLG-identifikator og bevarte epigrammer.
    260. Anthologia Graeca 5.144Anthologia Graeca ProjectKilde til Paton-utgavens oldgreske tekst om Zenofila og vårblomstene.
    261. Εἰς τέττιγα – Ode til sikadenThe LiederNet ArchiveKontrollert oldgresk tekst som uttrykkelig katalogiserer diktet som anonym Anacreontea og bare tidvis feiltilskrevet Anakreon.
    262. The Anacreontea and Principal Remains of Anacreon of TeosWikimedia Commons / Internet ArchiveOffentlig-eid bokutgave som dokumenterer oden som nummer 43 i den historiske Anacreontea-tradisjonen.
    263. Åndsverkloven § 6 – bearbeidelser og oversettelserLovdataLovteksten forklarer at en oversettelse kan ha selvstendig opphavsrett selv om grunnteksten er offentlig eie.
    264. CC0 1.0 UniversalCreative CommonsLisensen som brukes for nettstedets nye norske redaksjonelle oversettelser, slik at de kan brukes og bearbeides fritt, også kommersielt, så langt loven tillater.