17. mai 1940
Nordahl Grieg
- Ord
- 253
- Linjer
- 48
- Strofer
- 6
Form
Seks åttelinjede strofer der annenhver linje rimer (trær/er, sprog/åk). Språket er enkelt og nær talespråket, med korte setninger og få, men sterke bilder: den nakne flaggstangen og lungene i den sunkne ubåten. Diktet går fra 17. mai-dagen, via krigens virkelighet, til et løfte og en minnestrofe.
Tolkning
Grieg skriver for et folk i sjokk og gjør frihet til noe kroppslig: Man merker den først når den mangler, som pusten. Diktet er også selvkritisk. «Vi fulgte ikke med tiden, / vi bygde på fred» innrømmer at landet ikke var forberedt, men gjør freden til noe å være stolt av. De to siste strofene vender seg mot dem som ble igjen og mot de døde, og løftet om å komme igjen knyttes til minnet om dem som falt.
Historisk kontekst
Tyskland angrep Norge 9. april 1940, og 17. mai samme år ble feiret under krig. Ifølge Store norske leksikon leste Nordahl Grieg diktet selv i radio fra Nord-Norge. Det ble trykt i diktsamlingen Friheten, som først kom ut i Reykjavík i 1943.
A Book
Emily Dickinson
- Ord
- 41
- Linjer
- 8
- Strofer
- 1
Form
Åtte kompakte linjer er bygd som en kjede av sammenligninger. De maritime ordene «frigate» og «traverse» møter hestene, vognen og sidens bevegelse, slik at flere transportformer samles i ett bilde av lesning. Rim, allitterasjon og den stigende avslutningen gir det korte diktet framdrift og et tydelig sluttpoeng.
Tolkning
Diktet feirer bøker som transport uten de økonomiske og fysiske grensene som ellers avgjør hvem som kan reise. Ordene om den fattigste leseren gjør forestillingsevnen til en demokratisk ressurs, selv om tilgang til bøker historisk ikke har vært likt fordelt. Den menneskelige sjelen flyttes ikke bokstavelig, men får større handlingsrom gjennom poesien.
Historisk kontekst
Diktet ble først publisert etter Dickinsons død, i Poems: Third Series fra 1896. I en periode da fysisk reise og boktilgang var tydelig knyttet til økonomi, fremstiller det lesning som en billig og grenseløs transportform.