Sangstund ute: hva som endrer seg

Inne bærer stemmen din av seg selv. Ute forsvinner den oppover, og barna hører deg bare hvis de står nær. Det betyr at du må samle gruppen tettere enn du tror, eller velge sanger som ikke krever at alle hører hver stavelse.

Sanger med rop, lydord og gjentakelse tåler utemiljøet best. «Fjernt i skogen» har gjøkeropet som holdepunkt, og det bærer selv om en linje går tapt i vinden.

Ute har du noe inne ikke har: ting å peke på. «Jeg gikk en tur på stien» er bygget slik at hvert vers inneholder et funn, og versene kan lages av det barna faktisk finner. En kongle, en stein, et blad – hvert av dem blir et vers.

«Blåbærturen» følger hele forløpet fra bøtte til grøt, og den fungerer best sunget mens det faktisk plukkes. Da er sangen en beskrivelse av det som skjer, ikke en forestilling om det.

Regn med kortere samlinger. Ute konkurrerer sangen med alt annet, og fem minutter er mye. Regn også med at noen deltar i bevegelse – et barn som går rundt mens det synger med, er med.

Hvis dere stopper for å lytte etter en lyd teksten nevner, si det på forhånd. «Nå synger vi, så står vi helt stille og hører om vi hører gjøken» gir stillheten en hensikt, og da holder den i ti sekunder i stedet for to.