sangtekst.no

    17. mai 1940

    Nordahl Grieg

    NorskDikt17. mai-sanger

    Nordahl Griegs «17. mai 1940» begynner «Idag står flaggstangen naken / blant Eidsvolds grønnende trær». Diktet handler om den første nasjonaldagen under okkupasjonen, og Grieg leste det selv i radio fra Nord-Norge. Teksten følger førsteutgaven av Friheten (Reykjavík 1943). Grieg døde i 1943, og teksten har vært offentlig eie siden 2014.

    Dikt

    6 strofer

    Idag står flaggstangen naken blant Eidsvolds grønnende trær. Men nettopp i denne timen vet vi hva frihet er. Der stiger en sang over landet seirende i sitt sprog skjønt hvisket med lukkede leber under de fremmedes åk.

    Det fødtes i oss en visshet: frihet og liv er ett, — så enkelt, så uunnværlig som menneskets åndedrett. Vi følte da trelldommen truet at lungene gispet i nød som i en sunken ubåt . . . Vi vil ikke dø slik død.

    Verre enn brennende byer er den krig som ingen kan se, som legger sitt giftige slimslør på bjørker og jord og sne. Med angiverangst og terror besmittet de våre hjem. Vi hadde andre drømmer og kan ikke glemme dem.

    Langsomt ble landet vårt eget, med grøde av hav og jord, og slitet skapte en ømhet, en svakhet for liv som gror. Vi fulgte ikke med tiden, vi bygde på fred, som i tross, og de hvis dåd er ruiner har grunn til å håne oss.

    Nu slåss vi for rett til å puste. Vi vet det må demre en dag da nordmenn forenes i samme befriede åndedrag. Vi skiltes fra våre sydpå, fra bleke, utslitte menn. Til dere er gitt et løfte: at vi skal komme igjen.

    Her skal vi minnes de døde som ga sitt liv for vår fred, soldaten i blod på sneen, sjømannen som gikk ned. Vi er så få her i landet; hver fallen er bror og venn. Vi har de døde med oss, den dag vi kommer igjen.

    Tekstgrunnlag:Kildeutgave oppgitt– Friheten, Helgafell, Reykjavík (digitalisert av Nasjonalbiblioteket), 1943

    Sangspill

    Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.

    Tekstgrunnlag

    Hva er kontrollert

    Kontrollert 15. oktober 2026

    Kildeutgave
    FrihetenHelgafell, Reykjavík (digitalisert av Nasjonalbiblioteket)1943s. 5–7
    Sammenligningen
    Alle seks strofer (48 linjer) transkribert fra faksimilebildene av s. 5–7 i førsteutgaven av Friheten.
    Opphav
    Nordahl Grieg (1902–1943)
    Publiseringsgrunnlag
    Nordahl Grieg døde i 1943. Vernetiden etter åndsverkloven § 11 løp ut ved utgangen av 2013, og teksten har vært offentlig eie fra 2014.

    Fortsatt uavklart

    • Siden følger førsteutgaven fra Reykjavík. Den norske utgaven fra 1945 og senere samleutgaver er ikke sammenlignet. Ingen uavhengig fagfellekontroll.

    Bakgrunn

    Historisk kontekst og ordforklaringer

    Tyskland angrep Norge 9. april 1940, og 17. mai samme år ble feiret under krig. Ifølge Store norske leksikon leste Nordahl Grieg diktet selv i radio fra Nord-Norge. Det ble trykt i diktsamlingen Friheten, som først kom ut i Reykjavík i 1943.

    Eidsvold
    Eidsvoll, der Grunnloven ble vedtatt 17. mai 1814
    sprog
    språk
    leber
    lepper
    åk
    trelldom, undertrykkelse
    angiverangst
    frykt for å bli angitt til okkupasjonsmakten
    slimslør
    et klebrig slør
    demre
    dages, gry
    de hvis dåd er ruiner
    de som bare har ødeleggelse å vise til

    Lesning

    Analyse av «17. mai 1940»

    En individuell, tekstnær analyse på norsk

    Frihet og okkupasjonFellesskap og sorgHåp om å vende hjem

    Motiv og tema

    Flaggstangen på Eidsvoll står naken 17. mai, men nettopp nå vet folk hva frihet er. En sang stiger over landet, hvisket med lukkede lepper. Frihet og liv er ett, like nødvendig som åndedrett. Den usynlige krigen med angiveri og terror er verre enn brennende byer. Landet ble bygd i fred, og nå slåss man for retten til å puste. De som dro, lover å komme igjen, og de døde skal være med dem den dagen.

    Form og virkemidler

    Seks åttelinjede strofer der annenhver linje rimer (trær/er, sprog/åk). Språket er enkelt og nær talespråket, med korte setninger og få, men sterke bilder: den nakne flaggstangen og lungene i den sunkne ubåten. Diktet går fra 17. mai-dagen, via krigens virkelighet, til et løfte og en minnestrofe.

    Tolkning

    Grieg skriver for et folk i sjokk og gjør frihet til noe kroppslig: Man merker den først når den mangler, som pusten. Diktet er også selvkritisk. «Vi fulgte ikke med tiden, / vi bygde på fred» innrømmer at landet ikke var forberedt, men gjør freden til noe å være stolt av. De to siste strofene vender seg mot dem som ble igjen og mot de døde, og løftet om å komme igjen knyttes til minnet om dem som falt.

    Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.

    I bruk

    Frihet som åndedrett

    Diktet har seks strofer og bruker pusten som bilde på frihet.

    1. 01Les første og andre strofe. Hvordan beskriver Grieg frihet, og hvorfor sammenligner han den med åndedrett?
    2. 02Finn bildene av krigen i tredje strofe. Hva er «den krig som ingen kan se»?
    3. 03Les siste strofe og snakk om linjene «Vi er så få her i landet; / hver fallen er bror og venn». Hva betyr det at hver fallen er bror og venn?

    Kilder

    Kilder og videre lesning

    Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.

    1. FrihetenNasjonalbiblioteketDigitalisert førsteutgave av Nordahl Griegs diktsamling (Helgafell, Reykjavík 1943). «17. mai 1940» står på s. 5–7.
    2. Nordahl GriegStore norske leksikonFagbiografi som dokumenterer Griegs liv, dødsår og bakgrunnen for «Til ungdommen».
    3. Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.

    Søk videre selv

    Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.

    Sist endret 15. oktober 2026.Slik arbeider viKildebibliotek