Finn en toneart som passer gruppen

Når en gruppe ikke synger med, antas det gjerne at de ikke kan sangen eller ikke vil. Ofte er svaret enklere: tonen ligger utenfor det de klarer. Et barn som ikke får til de høyeste tonene, slutter å synge midt i frasen og kommer sjelden inn igjen.

Det er ikke stemmeomfanget som er problemet – det er hvor du la an. Samme sang kan være lett eller umulig avhengig av hvilken tone du begynte på.

Nynn den høyeste tonen i sangen for deg selv, før første linje. Kjennes den anstrengt for deg, ligger den for høyt for gruppen også. Flytt hele sangen ned til den høyeste tonen er behagelig, og start der.

For «Bæ, bæ, lille lam» er dette enkelt – omfanget er lite og nesten alt går. For «Ja, vi elsker» er det avgjørende: den har høye klimaks, og hvis du starter der det kjennes naturlig å starte, havner du for høyt når det teller.

En sang som starter et nytt sted hver dag, er i praksis en ny sang hver dag for de yngste. De kjenner igjen tonehøyde før de kjenner igjen ord. Finn tonen én gang, og bruk et holdepunkt du husker – en tone du nynner, eller første tone i en annen sang du kan.

«Blinke, blinke stjernelill» er en god prøvestein: har du funnet en tone der hele melodien går lett, ligger du sannsynligvis riktig for de fleste barnesangene.

Noen synger en oktav under eller finner sin egen tone. Det er ikke feil, og det skal ikke rettes midt i en sang. Over tid nærmer de fleste seg melodien, og det skjer fortere i en gruppe der ingen blir korrigert.

Vil du hjelpe, syng tydeligere selv på frasen de mister, i stedet for å si noe. Modellen virker bedre enn instruksjonen.