Tilbake

    Fedrelandssang

    Ja, vi elsker dette landet

    Bjørnstjerne Bjørnson

    Norges nasjonalsang, skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson mellom 1859 og 1868, med melodi av hans fetter Rikard Nordraak fra 1864. Sangen ble første gang fremført offentlig 17. mai 1864 under 50-årsjubileet for Grunnloven. Diktet skildrer norsk natur, historie og folkets kjærlighet til landet – fra furet, værbitt kyst til Eidsvolls-mennenes innsats. Selv om Norge fikk sin offisielle nasjonalsang ved lov først i 2019, har «Ja, vi elsker» vært nasjonens hjerteslag i over halvannet århundre.

    Legg i samling
    Ja, vi elsker dette landet,
    som det stiger frem,
    furet, værbitt over vannet,
    med de tusen hjem.
    Elsker, elsker det og tenker
    på vår far og mor
    og den saganatt som senker
    drømmer på vår jord.
    Og den saganatt som senker,
    senker drømmer på vår jord.
    
    Norske mann i hus og hytte,
    takk din store Gud!
    Landet ville han beskytte,
    skjønt det mørkt så ud.
    Alt hvad fedrene har kjempet,
    mødrene har grett,
    har den Herre stille lempet,
    så vi vant vår rett.
    Har den Herre stille lempet,
    så vi vant, vi vant vår rett.
    
    Ja, vi elsker dette landet,
    som det stiger frem,
    furet, værbitt over vannet,
    med de tusen hjem.
    Og som fedres kamp har hevet
    det av nød til seir,
    også vi, når det blir krevet,
    for dets fred slår leir.
    Også vi, når det blir krevet,
    for dets fred, dets fred slår leir.

    Analyse av «Ja, vi elsker dette landet»

    En individuell, tekstnær analyse på norsk

    Norge og nasjonal tilhørighetKjærlighet, savn og tapFellesskap og tilhørighet

    Motiv og tema

    «Ja, vi elsker dette landet» kan leses med særlig vekt på temaene Norge og nasjonal tilhørighet; kjærlighet, savn og tap; fellesskap og tilhørighet. Åpningslinjen «Ja, vi elsker dette landet,» etablerer sangens konkrete utgangspunkt. Land, landskap og historie brukes til å formulere et tydelig vi og en følelse av tilhørighet.

    Form og virkemidler

    Teksten er bygd opp av 3 vers og 30 sanglinjer. Gjentakelsen av «har den Herre stille lempet,» binder formen sammen og gjør nøkkelfrasen lett å kjenne igjen. Utropstegnene gir enkelte linjer ekstra energi og muntlig preg. Vekslingen mellom jeg- eller vi-form og direkte tiltale skaper en tydelig relasjon mellom den som synger og den det synges til. De korte linjene gir en tydelig puls og gjør teksten enkel å dele opp i sangbare fraser.

    Tolkning

    En nærliggende tolkning er at fellesskapet fremstilles som noe som både arves og må holdes levende gjennom handling, minne og deltakelse. Samtidig gir kjærlighet, savn og tap teksten en ekstra nyanse: den personlige erfaringen får en allmenn form, slik at teksten kan romme både lengsel, lojalitet og konsekvensene av valg. Avslutningslinjen «for dets fred, dets fred slår leir.» samler tekstens siste bilde og viser hvor bevegelsen fra åpningen ender. Når sangen framføres av mange, blir det kollektive «vi»-et i teksten også synlig i selve sangsituasjonen.

    Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.

    Sangfakta og praktisk bruk

    Et utgangspunkt for å velge toneart, tempo og aktivitet

    Taktart og puls
    Vanligvis 4/4
    Toneomfang
    Stort spenn med høye klimaks; velg toneart etter gruppens høyeste komfortable tone
    Anbefalt alder
    Fra skolealder og oppover
    Varianter
    Siden viser én historisk tekst- og meloditradisjon. Nyere arrangementer, oversettelser og innspillinger kan være vernet selv når grunnverket er offentlig eie.

    Bevegelsesforslag

    • Stå stødig og finn felles pust før de lange frasene.
    • La teksten styre dynamikken, og unngå å starte så sterkt at klimakset mister virkning.

    Historiske noter

    Historiske noter kan være offentlig eie, men en nyere sats, oversettelse, illustrasjon eller innspilling kan ha egen opphavsrett. Bruk rettighetsmerkingen på den konkrete kilden.

    Kilder og videre lesning

    Kildene brukes til å kontrollere opphav, historikk, bruk og tekstvarianter. Muntlig overleverte sanger kan finnes i flere gyldige versjoner.

    1. Søk etter «Ja, vi elsker dette landet» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
    2. Anerkjennelse av Norges offisielle nasjonalsangStortingetStortingets innstilling om «Ja, vi elsker dette landet» som offisiell nasjonalsang.
    3. Norske vise- og sangtradisjonerNasjonalbiblioteketFaglig inngang til Norsk visearkiv, Visekatalogen og norske sangkilder.
    Redaksjonelt kontrollert 13. august 2026.Slik arbeider viKildebibliotek