sangtekst.no

    Littletaa, taatilla

    NorskRim og regle

    En tåregel fra Sunnmøre, dokumentert som nummer 82a i Bernt Støylens samling fra 1899. Den anonyme historiske tekstvarianten er offentlig eie.

    Regle

    1 strofe

    Littletaa, taatilla, tilleros, apalfru, store skubbehesten i skogen.

    Tekstgrunnlag:Kildeutgave ikke avklartHva betyr det?

    Sangspill

    Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.

    Forklaring

    Om «Littletaa, taatilla»

    En kort, tekstnær forklaring av regla

    Tær og kroppLekne navnBevegelse

    Motiv og tema

    Tærne får fantasifulle navn på vei fra lilletåa til den store tåa, som til slutt blir en kraftig skubbehest i skogen.

    Form og virkemidler

    Tre korte linjer bygger en oppramsing med klanglige navn og stigende bevegelse mot det lengste sluttbildet. Ordene er valgt for rytme, lyd og pekebevegelse mer enn for en sammenhengende fortelling.

    Tolkning

    Berøringen gir de rare ordene en konkret plass på kroppen. Samtidig lar sluttbildet barnet forestille seg stortåa som en hest, slik at kroppskunnskap glir over i fantasilek.

    Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.

    I bruk

    Gi hver tå et navn

    Regla følger tærne fra den minste til den største.

    1. 01Begynn med lilletåa og berør én tå for hvert navn.
    2. 02Si ordene sakte nok til at barnet kan følge bevegelsen.
    3. 03Avslutt med stortåa som «skubbehesten» og bytt fot.

    Kilder

    Kilder og videre lesning

    Kildene brukes til å kontrollere historisk tekstvariant, regional opplysning og vernestatus. Regler i muntlig tradisjon finnes ofte i flere gyldige varianter.

    1. Norske barnerim og leikar med tonar (1899)NasjonalbiblioteketDigitalisert kildeutgave av Bernt Støylens samling fra 1899. Tekstvariantene gjengis med historisk rettskrivning.
    2. BarnerimStore norske leksikonFagartikkel om barnerim, regler, aktivitetssanger og innsamlingshistorie.
    3. Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
    4. Åndsverkloven § 12 – anonyme verkLovdataLovteksten fastsetter en vernetid på 70 år fra offentliggjøring for verk uten navngitt opphaver, med særregler dersom opphaveren senere blir kjent.

    Søk videre selv

    Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.

    Sist endret 25. august 2026.Slik arbeider viKildebibliotek