Tilbake

    Rim og regler

    Littletaa, taatilla

    En tåregel fra Sunnmøre, dokumentert som nummer 82a i Bernt Støylens samling fra 1899. Den anonyme historiske tekstvarianten er offentlig eie.

    Legg i samling
    Littletaa, taatilla,
    tilleros, apalfru,
    store skubbehesten i skogen.

    Om «Littletaa, taatilla»

    En kort, tekstnær forklaring av regla

    Tær og kroppLekne navnBevegelse

    Motiv og tema

    Tærne får fantasifulle navn på vei fra lilletåa til den store tåa, som til slutt blir en kraftig skubbehest i skogen.

    Form og virkemidler

    Tre korte linjer bygger en oppramsing med klanglige navn og stigende bevegelse mot det lengste sluttbildet. Ordene er valgt for rytme, lyd og pekebevegelse mer enn for en sammenhengende fortelling.

    Tolkning

    Berøringen gir de rare ordene en konkret plass på kroppen. Samtidig lar sluttbildet barnet forestille seg stortåa som en hest, slik at kroppskunnskap glir over i fantasilek.

    Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.

    Gi hver tå et navn

    Regla følger tærne fra den minste til den største.

    1. 1Begynn med lilletåa og berør én tå for hvert navn.
    2. 2Si ordene sakte nok til at barnet kan følge bevegelsen.
    3. 3Avslutt med stortåa som «skubbehesten» og bytt fot.

    Kilder og videre lesning

    Kildene brukes til å kontrollere historisk tekstvariant, regional opplysning og vernestatus. Regler i muntlig tradisjon finnes ofte i flere gyldige varianter.

    1. Søk etter «Littletaa, taatilla» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
    2. Norske barnerim og leikar med tonar (1899)NasjonalbiblioteketDigitalisert kildeutgave av Bernt Støylens samling fra 1899. Tekstvariantene gjengis med historisk rettskrivning.
    3. BarnerimStore norske leksikonFagartikkel om barnerim, regler, aktivitetssanger og innsamlingshistorie.
    4. Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
    5. Åndsverkloven § 12 – anonyme verkLovdataLovteksten fastsetter en vernetid på 70 år fra offentliggjøring for verk uten navngitt opphaver, med særregler dersom opphaveren senere blir kjent.
    Redaksjonelt kontrollert 25. august 2026.Slik arbeider viKildebibliotek