Ingerid Sletten
«Ingerid Sletten» står i Bjørnsons roman Arne fra 1859. En fattig kvinne gjemmer luen hun har fått av moren, for å bære den når hun går til alters, men årene går. Teksten følger Samlede Digter-Verker (1919–20) slik Bokselskap gjengir den. Bjørnson døde i 1910, og teksten er offentlig eie.
Vers 1
Ingerid Sletten af Sillegjord havde hverken sølv eller guld; men en liden hue af farvet uld, som hun havde fåt udaf mor.
Vers 2
En liden hue af farvet uld, havde hverken stas eller fo’r; men fattigt minne om far og mor, der skinned langt mer’ end guld.
Vers 3
Hun gemte huen i tyve år, måtte ikke slide den ud! Så bærer jeg den så glad som brud, når jeg for alteret går.
Vers 4
Hun gemte huen i tredive år, måtte ikke skæmme den ud! Så bærer jeg den så glad som brud, når jeg for vor Herre står.
Vers 5
Hun gemte huen i fireti år, hugsede endnu på sin mor, «vesle min hue, forvist jeg tror, vi aldrig for alteret står.»
Vers 6
Hun ganger for kisten at tage den, hjærtet var så stort derved; hun leder frem til dens gamle sted, da var der ikke tråden igen.
Tekstgrunnlag:Kildeutgave oppgitt– Ingerid Sletten, i Samlede Digter-Verker, Bokselskap.no, etter Gyldendals standardutgave i ni bind, 1919–20
Sangspill
Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.
Tekstgrunnlag
Hva er kontrollert
Kontrollert 14. oktober 2026
- Kildeutgave
- Ingerid Sletten, i Samlede Digter-VerkerBokselskap.no, etter Gyldendals standardutgave i ni bind1919–20Bokselskaps utvalg av Bjørnsons dikt
- Sammenligningen
- Alle seks strofer sammenlignet digitalt med Bokselskaps tekst (24 linjer), som er gjengitt etter Samlede Digter-Verker (1919–20). Bokselskaps kommentar er ikke tatt med. Ingen endringer i teksten.
- Opphav
- Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910)
- Publiseringsgrunnlag
- Bjørnson døde i 1910, og teksten er offentlig eie i Norge etter åndsverkloven § 11. Bokselskaps kommentarer er ikke gjengitt.
- Melodi
- Kontrollen gjelder tekstordene. Melodi, notesats og arrangement er ikke kontrollert eller gjengitt.
Fortsatt uavklart
- Teksten følger standardutgaven fra 1919–20, ikke førstetrykket i Arne (1859). Faksimilen er ikke kontrollert separat. Ingen uavhengig fagfellekontroll.
Lesning
Analyse av «Ingerid Sletten»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Ingerid Sletten fra Sillegjord eier verken sølv eller gull, bare en lue av farget ull etter moren. Hun gjemmer den i tjue, tretti og førti år for å bære den når hun går til alters. Til slutt vil hun hente den fram, men av luen er det ikke en tråd igjen.
Form og virkemidler
Seks firelinjede strofer med enkle rim og en folkevisepreget, gjentakende form. Tallene tjue, tretti og førti markerer tiden, og replikken «Så bærer jeg den så glad som brud» flytter seg fra alteret til «vor Herre». Den siste strofen gir slutten uten kommentar.
Tolkning
Sangen forteller et helt liv på seks strofer. Luen er både et minne om foreldrene og et bilde på et håp om ekteskap som aldri blir oppfylt. At håpet glir over i tanken på å møte Gud, gjør sangen sår, men ikke bitter. Den siste linjen viser at selv det man har spart på med størst omsorg, kan forsvinne mens man venter.
Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
I bruk
En lue gjennom et helt liv
Sangen forteller et helt liv på seks korte strofer.
- 01Finn tallene i sangen: tjue, tretti og førti år. Hva skjer med håpet til Ingerid underveis?
- 02Se på linjene som gjentas: «Så bærer jeg den så glad som brud». Hva endrer seg fra den ene strofen til den andre?
- 03Les siste strofe og snakk om hva det betyr at det ikke var en tråd igjen.
Kilder
Kilder og videre lesning
Kildene under er valgt for denne sangen og gjelder bakgrunn, opphav eller bruk. De dokumenterer ikke i seg selv ordlyden på siden.
- Ingerid SlettenBokselskap.noDigital tekst i Bokselskaps utvalg av Bjørnsons dikt, gjengitt etter Samlede Digter-Verker (Gyldendal 1919–20). Diktet står i romanen Arne (1859).
- Bjørnstjerne BjørnsonStore norske leksikonFagbiografi om forfatterskapet, samfunnsengasjementet og Nobelprisen.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
Søk videre selv
Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.
- Søk etter «Ingerid Sletten» i Nettbiblioteket
Søk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder. Et treff her er et utgangspunkt for egen kontroll, ikke en kilde vi har gjennomgått.