Vise
Den bakvendte visa
Norsk skjemtevise der alt er snudd på hodet: hesten rir på mannen, fisken går i skogen og månen står midt på dagen. Sjangeren «bakvendtvise» har lange røtter i europeisk folkediktning og dukker opp i flere norske bygdevarianter fra 1800-tallet. Den absurde humoren trente barn i å oppdage hva som var galt, og fungerte både som lek og enkel språktrening. Sangen er fortsatt populær i barnehage og skole nettopp fordi den inviterer til latter og kreativ tenkning.
Eg såg ein fluge dra eit lass, og kusken, det var ei lita møl. Eg såg ein mann som reid på ei gås, og hesten hans gjekk i ei kista køl. Eg såg ei høne som galte høgt, og hanen han la seg ned og rugte. Alt dette såg eg ein sommardag, den dag det snødde og hagla og fraus.
Analyse av «Den bakvendte visa»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
«Den bakvendte visa» kan leses med særlig vekt på temaene fortelling og kulturarv; fellesskap og tilhørighet. Åpningslinjen «Eg såg ein fluge dra eit lass,» etablerer sangens konkrete utgangspunkt. Sangen fører en situasjon eller fortelling videre i vers, slik at personer, steder og hendelser huskes gjennom muntlig framføring.
Form og virkemidler
Teksten er bygd opp av 2 vers og 8 sanglinjer. Versene fører inn nye bilder eller hendelser i stedet for å lene seg på et fast, gjentatt omkved. Jeg- eller vi-formen gir teksten et personlig ståsted og lar erfaringen bli uttrykt innenfra.
Tolkning
En nærliggende tolkning er at teksten fungerer både som fortelling og kulturminne; hver framføring knytter dagens sangere til tidligere brukere og tekstvarianter. Samtidig gir fellesskap og tilhørighet teksten en ekstra nyanse: teksten kan leses som en påminnelse om at identitet og trygghet skapes i møte med andre. Avslutningslinjen «den dag det snødde og hagla og fraus.» samler tekstens siste bilde og viser hvor bevegelsen fra åpningen ender. Den enkle sangformen gjør at meningen kan endre nyanse etter hvem som synger, og i hvilken sammenheng den framføres.
Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
Sangfakta og praktisk bruk
Et utgangspunkt for å velge toneart, tempo og aktivitet
- Taktart og puls
- Varierer mellom melodikilder; bruk noten eller innspillingen dere faktisk følger
- Toneomfang
- Tilpass starttonen til gruppen; toneomfanget avhenger av melodivarianten
- Anbefalt alder
- Fra ca. 6 år; tilpass tekstmengde og toneart
- Varianter
- Sangen er muntlig overlevert og kan finnes med andre ord, vers, melodier, tonearter og taktarter. Opplys hvilken variant dere bruker når teksten publiseres eller spilles inn.
Bevegelsesforslag
- Marker grunnpulsen rolig med føtter eller hender før dere synger.
- La en liten gruppe synge versene og alle delta på et eventuelt omkved.
Historiske noter
- Søk etter historiske noter til «Den bakvendte visa»
Nasjonalbibliotekets treff kan inneholde flere utgaver. Åpne det enkelte objektet og kontroller tilgangs- og rettighetsmerkingen.
Historiske noter kan være offentlig eie, men en nyere sats, oversettelse, illustrasjon eller innspilling kan ha egen opphavsrett. Bruk rettighetsmerkingen på den konkrete kilden.
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere opphav, historikk, bruk og tekstvarianter. Muntlig overleverte sanger kan finnes i flere gyldige versjoner.
- Søk etter «Den bakvendte visa» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
- Norske vise- og sangtradisjonerNasjonalbiblioteketFaglig inngang til Norsk visearkiv, Visekatalogen og norske sangkilder.
- ViseStore norske leksikonOversikt over visebegrepet, sjangre og norsk visehistorie.