Killebukken
«Killebukken» står i Bjørnsons roman Arne (1859). Den som synger, ber killingen følge bjella opp over fjellene, passe på skinnet og legge på seg, for mor vil ha det i felden og i suppen. Teksten følger Digte og Sange (1870). Bjørnson døde i 1910, og teksten er offentlig eie.
Vers 1
Killebukken, lammet mit; skønt det ofte går tungt og stridt opefter slette fjælde’, — følg du vakkert din bjælde.
Vers 2
Killebukken, lammet mit, pas så dygtig på skinnet dit; mor vil ha det i felden, som hun syr sig om kvælden.
Vers 3
Killebukken, lammet mit, læg så dygtig på kødet dit; ved du ikke, tuppen, at mor vil ha det i suppen?
Tekstgrunnlag:Kildeutgave oppgitt– Digte og Sange, Gyldendalske Boghandel (digitalisert av Nasjonalbiblioteket), 1870
Sangspill
Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.
Tekstgrunnlag
Hva er kontrollert
Kontrollert 15. oktober 2026
- Kildeutgave
- Digte og SangeGyldendalske Boghandel (digitalisert av Nasjonalbiblioteket)1870s. 6–7
- Sammenligningen
- Alle tre strofer (12 linjer) transkribert fra faksimilebildene av s. 6–7 i Digte og Sange og lest på nytt mot forstørrede utsnitt.
- Opphav
- Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910)
- Publiseringsgrunnlag
- Bjørnson døde i 1910, og teksten er offentlig eie i Norge etter åndsverkloven § 11.
- Melodi
- Kontrollen gjelder tekstordene. Melodi, notesats og arrangement er ikke kontrollert eller gjengitt.
Fortsatt uavklart
- Sangen står i Arne (1859) ifølge overskriften i Digte og Sange. Førstetrykket i romanen er ikke kontrollert. Ingen uavhengig fagfellekontroll.
Lesning
Analyse av «Killebukken»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Den som synger, kaller killebukken «lammet mit» og ber den følge bjella pent, selv om det går tungt opp over fjellene. I andre strofe skal den passe godt på skinnet, for mor vil ha det i felden hun syr om kvelden, og i tredje skal den legge på seg, for mor vil ha kjøttet i suppen.
Form og virkemidler
Tre firelinjede strofer med parrim. Alle begynner «Killebukken, lammet mit», og de to siste er bygd likt: «pas så dygtig på skinnet dit» og «læg så dygtig på kødet dit».
Tolkning
Sangen er kjærlig og nøktern på samme tid. På en gård er dyret både et kjæledyr og mat og klær, og sangen lar begge sider stå uten å forklare. Det gjør den lett å synge for barn, og den kan åpne en samtale om hvor maten og klærne kommer fra.
Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
I bruk
Kjærlig og litt frekk
Sangen begynner som en kjærlig vise til killingen og ender med en spøk.
- 01Les første strofe. Hva skal killebukken gjøre når veien er tung og bratt?
- 02Sammenlign andre og tredje strofe. Hva vil mor bruke skinnet og kjøttet til?
- 03Snakk om slutten: Er det en trist eller en morsom sang? Hvordan kan dere synge den slik at begge deler kommer fram?
Kilder
Kilder og videre lesning
Kildene under er valgt for denne sangen og gjelder bakgrunn, opphav eller bruk. De dokumenterer ikke i seg selv ordlyden på siden.
- Digte og SangeNasjonalbiblioteketDigitalisert førsteutgave av Bjørnstjerne Bjørnsons Digte og Sange (1870). «Synnøves sang» står på s. 1–2, «Haren og ræven» på s. 2–3, «Killebukken» på s. 6–7 og «Prinsessen» på s. 46–47.
- Bjørnstjerne BjørnsonStore norske leksikonFagbiografi om forfatterskapet, samfunnsengasjementet og Nobelprisen.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
Søk videre selv
Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.
- Søk etter «Killebukken» i Nettbiblioteket
Søk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder. Et treff her er et utgangspunkt for egen kontroll, ikke en kilde vi har gjennomgått.