sangtekst.no

    Prinsessen

    Bjørnstjerne Bjørnson

    NorskVise

    «Prinsessen» står i Bjørnsons Digte og Sange (1870). En prinsesse sitter høyt i jomfruburet mens en gutt blåser på lur nede. Når han blåser, vil hun ha stillhet, når han tier, vil hun ha mer, og når solen går ned, gråter hun uten å vite hvorfor. Bjørnson døde i 1910, og teksten er offentlig eie.

    Sangtekst

    3 vers

    Vers 1

    Prinsessen sad højt i sit jomfrubur, smågutten gik nede og blæste på lur. »Hvi blåser du altid, ti stille, du små, det hæfter min tanke, som vide vil gå, nu, når sol går ned«.

    Vers 2

    Prinsessen sad højt i sit jomfrubur, smågutten lod være at blåse på lur. »Hvi tier du stille, blås mere, du små, det løfter min tanke, som vide vil gå, nu, når sol går ned«.

    Vers 3

    Prinsessen sad højt i sit jomfrubur, smågutten tog atter og blåste på lur. Da græd hun i aftnen og sukkede ud: »o, sig mig, hvad er det mig fejler, min Gud! — Nu gik solen ned«.

    Tekstgrunnlag:Kildeutgave oppgitt– Digte og Sange, Gyldendalske Boghandel (digitalisert av Nasjonalbiblioteket), 1870

    Sangspill

    Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.

    Tekstgrunnlag

    Hva er kontrollert

    Kontrollert 15. oktober 2026

    Kildeutgave
    Digte og SangeGyldendalske Boghandel (digitalisert av Nasjonalbiblioteket)1870s. 46–47
    Sammenligningen
    Alle tre strofer (15 linjer) transkribert fra faksimilebildene av s. 46–47 i Digte og Sange og lest på nytt mot forstørrede utsnitt. Anførselstegnene er gjengitt slik de står i trykket (»…«).
    Opphav
    Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910)
    Publiseringsgrunnlag
    Bjørnson døde i 1910, og teksten er offentlig eie i Norge etter åndsverkloven § 11.
    Melodi
    Kontrollen gjelder tekstordene. Melodi, notesats og arrangement er ikke kontrollert eller gjengitt.

    Fortsatt uavklart

    • Det er ikke undersøkt om diktet ble trykt før 1870. Ingen uavhengig fagfellekontroll.

    Lesning

    Analyse av «Prinsessen»

    En individuell, tekstnær analyse på norsk

    ForelskelseUro og lengselKveld

    Motiv og tema

    Prinsessen sitter høyt i jomfruburet, og smågutten går nede og blåser på lur. Hun ber ham tie, fordi lyden holder fast tankene hennes, som vil langt av gårde. Når han tier, ber hun ham blåse igjen, fordi lyden løfter tankene. Når han så blåser igjen, gråter hun i kveldingen og spør Gud hva som feiler henne. Så går solen ned.

    Form og virkemidler

    Tre femlinjede strofer. De to første linjene er nesten like i hver strofe og forteller hva gutten gjør; de tre siste er prinsessens replikk. Den korte sluttlinjen «nu, når sol går ned» blir i siste strofe til «Nu gik solen ned».

    Tolkning

    Sangen viser en forelskelse som prinsessen selv ikke forstår. Hun vil både ha lyden og slippe den, og ordene «hæfter» og «løfter» viser hvordan den samme lurtonen kan holde henne fast og bære henne bort. Avstanden mellom jomfruburet og gutten nede gjør det tydelig at noe står mellom dem. Slutten forteller ingenting om hva som skjer videre; dagen er bare over.

    Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.

    I bruk

    Hva vil prinsessen?

    De tre strofene begynner likt, men slutter på hver sin måte.

    1. 01Les de to første strofene. Hva ber prinsessen om, og hvorfor ombestemmer hun seg?
    2. 02Se på tredje strofe. Hvorfor sier hun ingenting til gutten nå?
    3. 03Snakk om spørsmålet «hvad er det mig fejler». Hva tror dere prinsessen føler?

    Kilder

    Kilder og videre lesning

    Kildene under er valgt for denne sangen og gjelder bakgrunn, opphav eller bruk. De dokumenterer ikke i seg selv ordlyden på siden.

    1. Digte og SangeNasjonalbiblioteketDigitalisert førsteutgave av Bjørnstjerne Bjørnsons Digte og Sange (1870). «Synnøves sang» står på s. 1–2, «Haren og ræven» på s. 2–3, «Killebukken» på s. 6–7 og «Prinsessen» på s. 46–47.
    2. Bjørnstjerne BjørnsonStore norske leksikonFagbiografi om forfatterskapet, samfunnsengasjementet og Nobelprisen.
    3. Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.

    Søk videre selv

    Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.

    Sist endret 15. oktober 2026.Slik arbeider viKildebibliotek