Folkevise
Seterjentens søndag
Klassisk norsk seterviser om jenta som lengter etter søndag og kjæresten som skal komme opp til seteren. Sangen hører til den rike norske seterkulturen, der unge jenter tilbrakte sommermånedene alene med dyra høyt til fjells. Den ble samlet inn på 1800-tallet og er beslektet med «Å, jeg vet en seter» og andre seterviser. Melodien har en lengtende, modal karakter typisk for norsk folkemusikk og brukes mye i moderne folkemusikkrepertoar.
På setra høyt i fjellet, der står eg søndags morgon. Og lengtar ned til bygda, til kyrkja og til folket. Men fjella rundt meg stende, og bekken synger stille. Og kua mi ho rauter, så vakkert i det fjerne.
Analyse av «Seterjentens søndag»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
«Seterjentens søndag» kan leses med særlig vekt på temaene fortelling og kulturarv; språk, telling og læring. Åpningslinjen «På setra høyt i fjellet,» etablerer sangens konkrete utgangspunkt. Sangen fører en situasjon eller fortelling videre i vers, slik at personer, steder og hendelser huskes gjennom muntlig framføring.
Form og virkemidler
Teksten er bygd opp av 2 vers og 8 sanglinjer. Versene fører inn nye bilder eller hendelser i stedet for å lene seg på et fast, gjentatt omkved. Jeg- eller vi-formen gir teksten et personlig ståsted og lar erfaringen bli uttrykt innenfra. Nektelser og kontrastord skaper spenning mellom det som er, og det som kunne ha vært annerledes. De korte linjene gir en tydelig puls og gjør teksten enkel å dele opp i sangbare fraser.
Tolkning
En nærliggende tolkning er at teksten fungerer både som fortelling og kulturminne; hver framføring knytter dagens sangere til tidligere brukere og tekstvarianter. Samtidig gir språk, telling og læring teksten en ekstra nyanse: sangen forener læring og lek ved å la gjentakelse, rytme og forventning bære kunnskapen. Avslutningslinjen «så vakkert i det fjerne.» samler tekstens siste bilde og viser hvor bevegelsen fra åpningen ender. Som tradisjonsstoff kan teksten finnes i flere varianter; tolkningen gjelder derfor versjonen som står på denne siden.
Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
Sangfakta og praktisk bruk
Et utgangspunkt for å velge toneart, tempo og aktivitet
- Taktart og puls
- Varierer mellom melodikilder; bruk noten eller innspillingen dere faktisk følger
- Toneomfang
- Tilpass starttonen til gruppen; toneomfanget avhenger av melodivarianten
- Anbefalt alder
- Fra ca. 6 år; tilpass tekstmengde og toneart
- Varianter
- Sangen er muntlig overlevert og kan finnes med andre ord, vers, melodier, tonearter og taktarter. Opplys hvilken variant dere bruker når teksten publiseres eller spilles inn.
Bevegelsesforslag
- Marker grunnpulsen rolig med føtter eller hender før dere synger.
- La en liten gruppe synge versene og alle delta på et eventuelt omkved.
Historiske noter
- Søk etter historiske noter til «Seterjentens søndag»
Nasjonalbibliotekets treff kan inneholde flere utgaver. Åpne det enkelte objektet og kontroller tilgangs- og rettighetsmerkingen.
Historiske noter kan være offentlig eie, men en nyere sats, oversettelse, illustrasjon eller innspilling kan ha egen opphavsrett. Bruk rettighetsmerkingen på den konkrete kilden.
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere opphav, historikk, bruk og tekstvarianter. Muntlig overleverte sanger kan finnes i flere gyldige versjoner.
- Søk etter «Seterjentens søndag» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
- Norske vise- og sangtradisjonerNasjonalbiblioteketFaglig inngang til Norsk visearkiv, Visekatalogen og norske sangkilder.
- ViseStore norske leksikonOversikt over visebegrepet, sjangre og norsk visehistorie.