Tilbake

    Folkevise

    Seterjentens søndag

    Klassisk norsk seterviser om jenta som lengter etter søndag og kjæresten som skal komme opp til seteren. Sangen hører til den rike norske seterkulturen, der unge jenter tilbrakte sommermånedene alene med dyra høyt til fjells. Den ble samlet inn på 1800-tallet og er beslektet med «Å, jeg vet en seter» og andre seterviser. Melodien har en lengtende, modal karakter typisk for norsk folkemusikk og brukes mye i moderne folkemusikkrepertoar.

    Legg i samling
    På setra høyt i fjellet,
    der står eg søndags morgon.
    Og lengtar ned til bygda,
    til kyrkja og til folket.
    
    Men fjella rundt meg stende,
    og bekken synger stille.
    Og kua mi ho rauter,
    så vakkert i det fjerne.

    Analyse av «Seterjentens søndag»

    En individuell, tekstnær analyse på norsk

    Fortelling og kulturarvSpråk, telling og læring

    Motiv og tema

    «Seterjentens søndag» kan leses med særlig vekt på temaene fortelling og kulturarv; språk, telling og læring. Åpningslinjen «På setra høyt i fjellet,» etablerer sangens konkrete utgangspunkt. Sangen fører en situasjon eller fortelling videre i vers, slik at personer, steder og hendelser huskes gjennom muntlig framføring.

    Form og virkemidler

    Teksten er bygd opp av 2 vers og 8 sanglinjer. Versene fører inn nye bilder eller hendelser i stedet for å lene seg på et fast, gjentatt omkved. Jeg- eller vi-formen gir teksten et personlig ståsted og lar erfaringen bli uttrykt innenfra. Nektelser og kontrastord skaper spenning mellom det som er, og det som kunne ha vært annerledes. De korte linjene gir en tydelig puls og gjør teksten enkel å dele opp i sangbare fraser.

    Tolkning

    En nærliggende tolkning er at teksten fungerer både som fortelling og kulturminne; hver framføring knytter dagens sangere til tidligere brukere og tekstvarianter. Samtidig gir språk, telling og læring teksten en ekstra nyanse: sangen forener læring og lek ved å la gjentakelse, rytme og forventning bære kunnskapen. Avslutningslinjen «så vakkert i det fjerne.» samler tekstens siste bilde og viser hvor bevegelsen fra åpningen ender. Som tradisjonsstoff kan teksten finnes i flere varianter; tolkningen gjelder derfor versjonen som står på denne siden.

    Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.

    Sangfakta og praktisk bruk

    Et utgangspunkt for å velge toneart, tempo og aktivitet

    Taktart og puls
    Varierer mellom melodikilder; bruk noten eller innspillingen dere faktisk følger
    Toneomfang
    Tilpass starttonen til gruppen; toneomfanget avhenger av melodivarianten
    Anbefalt alder
    Fra ca. 6 år; tilpass tekstmengde og toneart
    Varianter
    Sangen er muntlig overlevert og kan finnes med andre ord, vers, melodier, tonearter og taktarter. Opplys hvilken variant dere bruker når teksten publiseres eller spilles inn.

    Bevegelsesforslag

    • Marker grunnpulsen rolig med føtter eller hender før dere synger.
    • La en liten gruppe synge versene og alle delta på et eventuelt omkved.

    Historiske noter

    Historiske noter kan være offentlig eie, men en nyere sats, oversettelse, illustrasjon eller innspilling kan ha egen opphavsrett. Bruk rettighetsmerkingen på den konkrete kilden.

    Kilder og videre lesning

    Kildene brukes til å kontrollere opphav, historikk, bruk og tekstvarianter. Muntlig overleverte sanger kan finnes i flere gyldige versjoner.

    1. Søk etter «Seterjentens søndag» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
    2. Norske vise- og sangtradisjonerNasjonalbiblioteketFaglig inngang til Norsk visearkiv, Visekatalogen og norske sangkilder.
    3. ViseStore norske leksikonOversikt over visebegrepet, sjangre og norsk visehistorie.
    Redaksjonelt kontrollert 13. august 2026.Slik arbeider viKildebibliotek