Tilbake

    Folkevise

    Gjetervisa

    Tradisjonell norsk gjeterviser, et bilde av barnet som passer dyra alene i fjell og skog. Sangen hører til en rik norsk tradisjon der jenter og gutter helt opp til 1900-tallet ble sendt med dyra som gjetere, ofte ensomme over lange dager. Visene ble formet både for å holde dyra rolige og for å trøste seg selv. Melodien har den karakteristiske modale klangen til norsk folkemusikk, og visa lever videre i kveder- og folkemusikermiljøet.

    Legg i samling
    Eg gjeter sauene i lia,
    frå morgon og til kveld.
    Med stav i hand og niste i lomma,
    eg passar på kvar ein.
    
    Når sola skin og vinden bles,
    eg sit på steinen grå.
    Og drøymer om det som skal kome,
    når eg vert vaksen og stor.

    Analyse av «Gjetervisa»

    En individuell, tekstnær analyse på norsk

    Fortelling og kulturarvNatur og årstider

    Motiv og tema

    «Gjetervisa» kan leses med særlig vekt på temaene fortelling og kulturarv; natur og årstider. Åpningslinjen «Eg gjeter sauene i lia,» etablerer sangens konkrete utgangspunkt. Sangen fører en situasjon eller fortelling videre i vers, slik at personer, steder og hendelser huskes gjennom muntlig framføring.

    Form og virkemidler

    Teksten er bygd opp av 2 vers og 8 sanglinjer. Versene fører inn nye bilder eller hendelser i stedet for å lene seg på et fast, gjentatt omkved. Jeg- eller vi-formen gir teksten et personlig ståsted og lar erfaringen bli uttrykt innenfra.

    Tolkning

    En nærliggende tolkning er at teksten fungerer både som fortelling og kulturminne; hver framføring knytter dagens sangere til tidligere brukere og tekstvarianter. Samtidig gir natur og årstider teksten en ekstra nyanse: naturbildene kan leses som uttrykk for tid, forandring og menneskets plass i noe større enn seg selv. Avslutningslinjen «når eg vert vaksen og stor.» samler tekstens siste bilde og viser hvor bevegelsen fra åpningen ender. Som tradisjonsstoff kan teksten finnes i flere varianter; tolkningen gjelder derfor versjonen som står på denne siden.

    Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.

    Sangfakta og praktisk bruk

    Et utgangspunkt for å velge toneart, tempo og aktivitet

    Taktart og puls
    Varierer mellom melodikilder; bruk noten eller innspillingen dere faktisk følger
    Toneomfang
    Tilpass starttonen til gruppen; toneomfanget avhenger av melodivarianten
    Anbefalt alder
    Fra ca. 6 år; tilpass tekstmengde og toneart
    Varianter
    Sangen er muntlig overlevert og kan finnes med andre ord, vers, melodier, tonearter og taktarter. Opplys hvilken variant dere bruker når teksten publiseres eller spilles inn.

    Bevegelsesforslag

    • Marker grunnpulsen rolig med føtter eller hender før dere synger.
    • La en liten gruppe synge versene og alle delta på et eventuelt omkved.

    Historiske noter

    Historiske noter kan være offentlig eie, men en nyere sats, oversettelse, illustrasjon eller innspilling kan ha egen opphavsrett. Bruk rettighetsmerkingen på den konkrete kilden.

    Kilder og videre lesning

    Kildene brukes til å kontrollere opphav, historikk, bruk og tekstvarianter. Muntlig overleverte sanger kan finnes i flere gyldige versjoner.

    1. Søk etter «Gjetervisa» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
    2. Norske vise- og sangtradisjonerNasjonalbiblioteketFaglig inngang til Norsk visearkiv, Visekatalogen og norske sangkilder.
    3. ViseStore norske leksikonOversikt over visebegrepet, sjangre og norsk visehistorie.
    Redaksjonelt kontrollert 13. august 2026.Slik arbeider viKildebibliotek