Synnøves sang
«Synnøves sang», som begynner «Nu tak for alt, ifra vi var små», er fra Bjørnsons bondefortelling Synnøve Solbakken (1857). Synnøve tenker tilbake på leken med en gutt fra barndommen og venter på ham som ikke kommer. Teksten følger Digte og Sange (1870). Bjørnson døde i 1910, og teksten er offentlig eie.
Vers 1
Nu tak for alt, ifra vi var små og legte sammen i skog og lage’. Jeg tænkte, legen den skulde gå oppi de grånende dage.
Vers 2
Jeg tænkte, legen den skulde gå ud fra de løvede, lyse birke did frem, hvor Solbakkehuse stå, og til den rødmalte kirke.
Vers 3
Jeg sad og vented såmangen kvæld og så did bort under granehejen; men skygge gjorde det mørke fjæld, og du, du fant ikke vejen.
Vers 4
Jeg sad og vented og tænkte tidt: naar dagen lider, han vejen vover. Og lyset sluktes og brænte lidt, og dagen kom og gik over.
Vers 5
Det stakkers øjet er blevet vant, det kan så sent med at vende synet; det kenner slet ingen anden kant og brænner sårt under brynet.
Vers 6
De nævner sted, hvor jeg trøst kan få; det er i kirken bag Fagerliden; men bed mig ikke om did at gå; — han sidder lige ved siden.
Vers 7
— Men godt, så ved jeg dog, hvem det var, som lagde gårdene mod hverandre og vej for synet i skogen skar og gav det lov til at vandre.
Vers 8
Men godt, så ved jeg dog, hvem det var, som satte stoler til kirkebor’et og gjorde, at de går par om par fremover lige mod koret.
Tekstgrunnlag:Kildeutgave oppgitt– Digte og Sange, Gyldendalske Boghandel (digitalisert av Nasjonalbiblioteket), 1870
Sangspill
Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.
Tekstgrunnlag
Hva er kontrollert
Kontrollert 15. oktober 2026
- Kildeutgave
- Digte og SangeGyldendalske Boghandel (digitalisert av Nasjonalbiblioteket)1870s. 1–2
- Sammenligningen
- Alle åtte strofer (32 linjer) transkribert fra faksimilebildene av s. 1–2 i Digte og Sange og lest på nytt mot forstørrede utsnitt.
- Opphav
- Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910)
- Publiseringsgrunnlag
- Bjørnson døde i 1910, og teksten er offentlig eie i Norge etter åndsverkloven § 11.
- Melodi
- Kontrollen gjelder tekstordene. Melodi, notesats og arrangement er ikke kontrollert eller gjengitt. At Halfdan Kjerulf satte musikk til sangen i 1858, er hentet fra Store norske leksikon.
Fortsatt uavklart
- Sangen sto først i Synnøve Solbakken (1857). Siden følger Digte og Sange (1870), ikke førstetrykket i fortellingen. Ingen uavhengig fagfellekontroll.
Lesning
Analyse av «Synnøves sang»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Synnøve takker for alt fra de var små og lekte sammen. Hun trodde leken skulle vare til de ble grå og føre fram til Solbakken og den rødmalte kirken. Hun har sittet og ventet mange kvelder, men han fant ikke veien, og øyet er blitt vant til å se mot én kant. Folk sier hun kan finne trøst i kirken, men der sitter han like ved siden. Til slutt finner hun trøst i tanken på hvem som la gårdene mot hverandre.
Form og virkemidler
Åtte firelinjede strofer med kryssrim. Strofene henger ofte sammen i par: Andre strofe tar opp linjen «Jeg tænkte, legen den skulde gå» fra første, fjerde begynner nesten som tredje, og de to siste begynner begge «Men godt, så ved jeg dog, hvem det var».
Tolkning
Sangen sier aldri rett ut hva som har skjedd, bare at han ikke har funnet veien. Det gjør den sår uten å bli klagende. Vendingen kommer i de to siste strofene: Den som la gårdene mot hverandre og ordnet kirken slik at folk går par om par mot koret, har kanskje ment dem for hverandre likevel. Halfdan Kjerulf satte musikk til sangen i 1858.
Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
I bruk
Fra lek til venting
Sangen går fra minnet om barndommens lek, via lang venting, til en stille trøst.
- 01Les de to første strofene. Hva trodde hun at leken skulle bli til?
- 02Se på tredje og fjerde strofe. Hvordan viser sangen at tiden går mens hun venter?
- 03Les de to siste strofene og snakk om hvem som «lagde gårdene mod hverandre». Hvorfor gir det henne trøst?
Kilder
Kilder og videre lesning
Kildene under er valgt for denne sangen og gjelder bakgrunn, opphav eller bruk. De dokumenterer ikke i seg selv ordlyden på siden.
- Digte og SangeNasjonalbiblioteketDigitalisert førsteutgave av Bjørnstjerne Bjørnsons Digte og Sange (1870). «Synnøves sang» står på s. 1–2, «Haren og ræven» på s. 2–3, «Killebukken» på s. 6–7 og «Prinsessen» på s. 46–47.
- Bjørnstjerne BjørnsonStore norske leksikonFagbiografi om forfatterskapet, samfunnsengasjementet og Nobelprisen.
- Halfdan KjerulfStore norske leksikonFagbiografi om komponisten, blant annet hans sanger til tekster av Bjørnson som «Synnøves Sang» fra 1858.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
Søk videre selv
Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.
- Søk etter «Synnøves sang» i Nettbiblioteket
Søk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder. Et treff her er et utgangspunkt for egen kontroll, ikke en kilde vi har gjennomgått.