Våren
Vinjes «Vaaren», som oftest kalt «Våren», står i Diktsamling fra 1864 og begynner «Enno ein Gong fekk eg Vetren at sjaa for Vaaren at røma». Diktjeget ser våren komme enda en gang og spør om det er den siste. Teksten følger Diktsamling 1864. Vinje døde i 1870, og teksten er offentlig eie.
Enno ein Gong fekk eg Vetren at sjaa for Vaaren at røma; Heggen med Tre som der Blomar var paa eg atter saag bløma. Enno ein Gong fekk eg Isen at sjaa fraa Landet at fljota, Snjoen at braana, og Fossen i Aa at fyssa og brjota. Graset det grøne eg enno ein Gong fekk skoda med Blomar; enno eg høyrde at Vaarfuglen song mot Sol og mot Sumar. Enno ein Gong den Velsignad eg fekk, at Gauken eg høyrde, enno ein Gong ut paa Aakren eg gjekk, der Plogen dei kjøyrde. Enno ein Gong fekk eg skoda meg varm paa Lufti og Engi; Jordi at sjaa som med lengtande Barm at sukka i Sængi. Vaarsky at leika der til og ifraa, og Skybankar krulla, so ut af Banken tok Tora til slaa og kralla og rulla. Saagiddren endaa meg unntes at sjaa paa Vaarbakken dansa, Fivreld at floksa og fjuka ifraa der Blomar seg kransa. Alt dette Vaarliv eg atter fekk sjaa, som sidan eg miste. Men eg er tungsam og spyrja meg maa: tru det er det siste? Lat det so vera: Eg myket af Vænt i Livet fekk njota. Meire eg fekk enn eg havde fortent, og Alting maa trjota. Eingong eg sjølv i den vaarlige Eim, som mettar mit Auga, eingong eg der vil meg finna ein Heim og symjande lauga. Alt det som Vaaren imøte meg bar, og Blomen eg plukkad’, Federnes Aander eg trudde det var, som dansad’ og sukkad’. Derfor eg fann millom Bjørkar og Bar i Vaaren ei Gaata; derfor det Ljod i den Fløyta eg skar, meg tyktes at graata.
Tekstgrunnlag:Kildeutgave oppgitt– Diktsamling, Aasmund Olavsson Vinje (digitalisert av Nasjonalbiblioteket), 1864
Sangspill
Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.
Tekstgrunnlag
Hva er kontrollert
Kontrollert 15. oktober 2026
- Kildeutgave
- DiktsamlingAasmund Olavsson Vinje (digitalisert av Nasjonalbiblioteket)1864s. 152–153
- Sammenligningen
- Alle 24 linjer lest mot faksimilebildene av s. 152–153 i førsteutgaven, med forstørrede utsnitt. Bokselskaps tekst bygger på samme utgave, men har «av» to steder der trykket har «af», og «vaarlege» der trykket har «vaarlige». Siden følger trykket. Vinjes fire fotnoter er ikke tatt med i teksten, men forklaringene er brukt i veiledningen.
- Opphav
- Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870)
- Publiseringsgrunnlag
- Vinje døde i 1870, og teksten er offentlig eie i Norge etter åndsverkloven § 11.
- Melodi
- Kontrollen gjelder tekstordene. Melodi, notesats og arrangement er ikke kontrollert eller gjengitt.
Fortsatt uavklart
- De lange linjene er brutt over to trykklinjer i 1864-utgaven; siden gjengir dem som én linje hver. Mange sangbøker deler diktet i strofer og moderniserer rettskrivningen. Ingen uavhengig fagfellekontroll.
Lesning
Analyse av «Våren»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Diktjeget har fått se vinteren vike for våren enda en gang: Heggen blomstrer, isen går, fossen bryter løs, vårfuglen synger og gjøken galer. Så kommer spørsmålet om dette er den siste våren. Svaret er takknemlig: Han har fått mer enn han fortjente, og en gang vil han selv finne et hjem i vårdisen der han trodde fedrenes ånder danset.
Form og virkemidler
Tjuefire lange linjer som rimer parvis (røma/bløma, fljota/brjota), med en rullende, daktylisk rytme. I førsteutgaven er linjene så lange at mange av dem brytes over to trykklinjer. Gjentakelsen «enno ein Gong» bærer den første delen, og midtveis snur diktet med spørsmålet «tru det er det siste?».
Tolkning
«Våren» er et dikt om å se det kjente med nye øyne fordi man vet at det kan være siste gang. Opplistingen av vårtegn er nøyaktig og sanselig, og takknemligheten er større enn frykten: «Meire eg fekk enn eg havde fortent». Slutten knytter naturen til fedrene, slik at døden blir en vei inn i det samme landskapet. Edvard Grieg tok diktet med i sine tolv sanger til tekster av Vinje.
Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
I bruk
Enno ein gong
Vinje gjentar «enno ein Gong» gang på gang i første del av diktet.
- 01Les de åtte første linjene og lag en liste over vårtegnene diktjeget får se: hegg, is, snø, foss, gras, vårfugl, gjøk og plog.
- 02Vinje forklarte selv noen ord i fotnoter: «kralla» er den sagte, avbrutte durren av tordenen, «Saagiddren» er vårdunsten som leiker på bakken som et såkast, «Fivreld» er sommerfugl og «Eim» er damp. Finn ordene i teksten.
- 03Les de seks siste linjene. Hva tror diktjeget at han skal møte i vårdisen, og hvorfor syntes han at fløytetonen gråt?
Kilder
Kilder og videre lesning
Kildene under er valgt for denne sangen og gjelder bakgrunn, opphav eller bruk. De dokumenterer ikke i seg selv ordlyden på siden.
- DiktsamlingNasjonalbiblioteketDigitalisert førsteutgave av Aasmund Olavsson Vinjes Diktsamling (1864). «Vaaren» står på s. 152–153.
- VaarenBokselskap.noDigital tekst i Bokselskaps utvalg av Vinjes dikt, hentet fra Diktsamling (1864). Vinjes egne fotnoter står i teksten.
- Aasmund Olavsson VinjeStore norske leksikonFagbiografi om Vinjes liv som forfatter, journalist og pioner for landsmålet.
- Edvard GriegStore norske leksikonFagbiografi og verkoversikt for den norske komponisten.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
Søk videre selv
Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.
- Søk etter «Våren» i Nettbiblioteket
Søk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder. Et treff her er et utgangspunkt for egen kontroll, ikke en kilde vi har gjennomgått.