Lag et sanghefte som tåler utskrift

Et hefte på åtte sider krever andre valg enn et på tjue. Tell plassen først. En kort tekst som «Bæ, bæ, lille lam» tar en halv side med god luft; «Langt uti skogen» tar to fulle sider fordi versene vokser, og det kan ikke komprimeres bort uten at sangen blir uleselig.

Regn med at de kumulative sangene er plassluksus. De er verdt plassen hvis gruppen skal bruke dem, og bortkastet plass hvis de står der for å fylle.

Et vers skal aldri deles mellom to sider. Den som synger, løfter ikke blikket midt i et vers for å bla. Hvis et vers ikke får plass, flytt hele verset.

Bevegelsesanvisninger hører på samme side som verset de gjelder for. En fingerregle som «Tumarsfing, Sleikepott» er ubrukelig hvis navnerekken står på én side og forklaringen på neste.

Skriftstørrelsen bestemmes av den som skal lese under dårligst lys, ikke av hvor mye som får plass. Det er nesten alltid større enn du tror.

Skriv under hver tekst hvilken utgave den følger, og om det er et utdrag. For «Den fyrste song» bruker vi Sivles tidlige tekst slik Bokselskap gjengir den fra Fedraheimen i 1877, og det er den opplysningen som gjør teksten etterprøvbar for den neste som bruker heftet.

Står det ikke noen utgave på tekstsiden du hentet fra, skriv det også. «Ordlyden er i bruk, kildeutgave ikke fastslått» er en ærlig og nyttig opplysning. Den forhindrer at heftet ditt siden blir brukt som kilde til noe det ikke kan bære.

Skriv ut på det papiret og den skriveren som faktisk skal brukes. På skjerm ser alt greit ut. På papir oppdager du avkuttede linjer, en bevegelsesanvisning som havnet alene nederst, og at den fine lysegrå skriften forsvant.

Les deretter gjennom arkene mens noen andre følger originalen og sier stopp ved avvik. Det tar tjue minutter og fanger de feilene ingen korrekturlesing på skjerm finner.