Den fyrste song
Per Sivles dikt om morens sang, gjengitt etter Bokselskaps tekst fra Fedraheimen 24. november 1877. Den historiske tittelen er «Dan fyrste songen». Dette er den tidlige diktteksten, ikke en modernisert sangbokvariant.
Vers 1
Dan fyrste songen, eg høyra fekk, var mor sin song atmed vogga; dei mjuke vék til mit hjarta gjekk, dei kunde gråten min stogga; dei sullad meg so undarleg, so stilt og mjukt til å sova, dei synte meg ein fager veg upp frå vår vesla stova.
Vers 2
Dan vegen ser eg no endå tidt, når eg fær augat mitt kvila, dar stend ein engel og smilar blidt, som berre ei kan smila, og når eg sliten trøytnar av i strid mot alt, som veilar, eg høyrer stilt frå mor si grav den song, som alting heilar.
Tekstgrunnlag:Kildeutgave oppgitt– Dan fyrste songen, i Fedraheimen 24. november 1877, Bokselskap.no, 1877
Sangspill
Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.
Tekstgrunnlag
Hva er kontrollert
Kontrollert 22. september 2026
- Kildeutgave
- Dan fyrste songen, i Fedraheimen 24. november 1877Bokselskap.no1877
- Sammenligningen
- Sammenlignet alle sytten linjene på siden med teksten slik Bokselskap gjengir den etter Fedraheimen. Historisk rettskrivning er beholdt. Bokselskaps rettelse «frå» er fulgt, uten at den tekstkritiske fotnoten er tatt med i sangteksten.
- Opphav
- Per Sivle (1857–1904)
- Publiseringsgrunnlag
- Teksten er offentlig eie i Norge: Sivle døde i 1904, og vernetiden etter åndsverkloven § 11 er 70 år etter utløpet av dødsåret.
- Melodi
- Melodien knyttes til Lars Søraas og må vurderes for seg. Denne siden dokumenterer teksten, ikke noen melodiutgave.
Fortsatt uavklart
- Den senere, mer kjente sangteksten avviker fra 1877-versjonen. Forholdet mellom de to utgavene er ikke beskrevet på siden.
Lesning
Analyse av «Den fyrste song»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
En voksen husker morens sang ved vogga. Sangen stanser først barnets gråt, men får etter hvert en større oppgave: Den blir et minne som følger jeget gjennom livet. Det er stemmen og ordene, mer enn en bestemt melodi, som binder barnet og den voksne sammen.
Form og virkemidler
Den tidlige teksten her har to åttelinjede strofer. Den første følger barnet fra gråt til søvn; den andre viser den voksne som vender tilbake til minnet. Veien fra stua blir et bilde som binder strofene sammen. Legg merke til at sangen i siste del høres fra morens grav: Tidsavstanden blir samtidig en avstand mellom levende og døde.
Tolkning
Sangen kan leses som et bilde på hvordan omsorg blir en indre ressurs. Jeget kan ikke vende tilbake til vogga, men kan hente fram klangen fra den. Sammenlign første og siste strofe: Hva har sangen kunnet gjøre for barnet, og hva håper den voksne fortsatt at den kan gjøre?
Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
Kilder
Kilder og videre lesning
Kildene under er valgt for denne sangen og gjelder bakgrunn, opphav eller bruk. De dokumenterer ikke i seg selv ordlyden på siden.
- Dan fyrste songen – Fedraheimen, 24. november 1877Bokselskap.noTekstutgaven som brukes på siden. Historisk rettskrivning er beholdt; Bokselskaps rettelse «frå» er fulgt uten å ta med den tekstkritiske fotnoten i sangteksten.
- Lars Søraas (den eldre)Store norske leksikonFagbiografi som dokumenterer Søraas' tonesetting av Per Sivles «Den fyrste song» i 1907.
- Norske vise- og sangtradisjonerNasjonalbiblioteketFaglig inngang til Norsk visearkiv, Visekatalogen og norske sangkilder.
Søk videre selv
Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.
- Søk etter «Den fyrste song» i Nettbiblioteket
Søk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder. Et treff her er et utgangspunkt for egen kontroll, ikke en kilde vi har gjennomgått.