Sang med barn som ikke vil synge

Et barn som ikke synger, kan kjenne teksten dårlig, oppleve tonen som for høy, ikke høre godt i rommet, være ny i språket, eller ganske enkelt ikke ville. De fem krever ulike svar, og det er verdt å gjette før du handler.

Det ene som nesten aldri hjelper, er å be barnet synge. Oppmerksomheten gjør terskelen høyere, og det er vanskelig å komme inn igjen når man har sagt nei én gang foran andre.

Hold pulsen med én finger. Vis bevegelsen de andre skal kopiere. Velg neste vers eller neste dyr. Si bare siste ord i hver linje. Være bjørnen i «Bjørnen sover». Ha ansvar for ett ledd i kjeden i «Langt uti skogen».

Alle seks er synlige og nødvendige. Det er forskjellen mellom en reservert rolle og en oppgave: barnet som velger neste del av bussen i «Hjulene på bussen», styrer faktisk sangen.

Reglene krever mindre enn sangene: ingen melodi, ingen tone, bare rytme og en hånd. «Tumarsfing, Sleikepott» kan gjøres helt uten stemme, med den voksne som sier og barnet som følger på egen hånd.

Mange barn går fra regle til sang av seg selv over noen uker. Det går fortere hvis ingen har gjort et poeng av at de ikke sang.

Ikke bruk sang som prestasjon foran andre, ikke la noen synge alene uten å ha sagt ja, og ikke kommenter at noen ikke synger – heller ikke oppmuntrende. «Du kan jo synge du også» er en kommentar på at du har lagt merke til det.

Beskriv i stedet hva gruppen gjør, og la plassen stå åpen. De fleste kommer inn når det ikke koster noe å komme inn.