Sang med barn som er nye i norsk

I en samtale må barnet forstå før det kan svare. I en sang kan det være med først og forstå etterpå. Melodien bærer ordene, gjentakelsen gir mange forsøk, og ingen venter på et riktig svar.

Sang gir også noe samtalen sjelden gir: en grunn til å si de samme ordene tjue ganger uten at det blir rart. Det er nettopp det som trengs for at et nytt ord skal feste seg.

De mest nyttige sangene er de der hvert ord svarer til noe som kan pekes på eller gjøres. «Hjulene på bussen» knytter hvert vers til en del og en bevegelse. Barnet kan gjøre bevegelsen før det kan ordet, og ordet kommer med bevegelsen.

«Bæ, bæ, lille lam» er bygget som spørsmål og svar, og gir dermed en samtalestruktur å øve på: noen spør, noen svarer. Det er en form barnet trenger utenfor sangstunden også.

En sang som er kjedelig for deg i tredje uke, er ofte akkurat der et nytt barn begynner å kunne den. Behold et lite faste repertoar over lang tid framfor å introdusere noe nytt hver uke.

«God morgen, alle sammen» har den fordelen at navn kan settes inn. Et barn hører sitt eget navn i en norsk setning hver dag, og det er en liten ting som betyr mye.

Du trenger ikke oversette sangen, og du trenger ikke forklare alle ordene. Forklaring på et språk barnet ikke har, hjelper ikke; å peke, vise og gjenta hjelper.

Du trenger heller ikke velge enklere sanger. Barn lærer «tiddeli-bom» og «E-I-E-I-O» uten vansker, fordi lyd ikke krever oversettelse. Det som må være enkelt, er bevegelsene og rekkefølgen, ikke ordforrådet.