Skriv et vers selv, etter mønsteret i en sang

Ikke alle sanger tåler å utvides. Den som gjør det, har et mønster du kan peke på: noe som er likt i hvert vers, og ett sted der noe byttes ut. «Hjulene på bussen» bytter én del og én bevegelse; alt annet står. Det er en mal elevene kan se.

Vis mønsteret før de skriver. Skriv ett vers på tavla og sett strek under det som er likt i alle vers. Da blir oppgaven å fylle to hull, ikke å dikte fritt – og det er en langt lettere oppgave å lykkes med.

Lettest: bytt ut ett ord i et fast mønster, som i «Jeg gikk en tur på stien», der bare funnet skifter. Middels: lag neste ledd i en kjede, som i «Langt uti skogen», der verset også må remse opp alle de foregående. Vanskeligst: behold rim og rytme, som i «Mary Had a Little Lamb», der det nye verset må rime på samme måte.

Begynn på det letteste nivået også med eldre elever. De som vil, strekker seg videre av seg selv.

Et vers som ikke blir sunget, er en skriveoppgave. Et vers som blir sunget av klassen, er noe annet: eleven hører om rytmen går opp, om ordene får plass, om linjen er for lang. Det er den eneste korrekturen som virkelig lærer bort hvordan et vers er bygget.

Regn med at noen vers ikke går opp, og si det på forhånd. «Vi prøver å synge det, og så fikser vi det som ikke passer» gjør feilen til en del av arbeidet.