Tilbake

    Folkevise

    Å, jeg vet en seter

    En av Norges mest elskede setersanger, med tekst av Vinje-dikter Vilhelm Krag og melodi som har røtter i norsk folketone. Sangen tegner et idyllisk bilde av seterlivet med kyr, geiter og setre høyt til fjells, og knytter an til den sterke norske seterkulturen som var bærebjelke i bondesamfunnet helt fram til midten av 1900-tallet. Visa har blitt selve lydbildet til norsk fjellsommer og brukes mye som allsang og korsang.

    Legg i samling
    Å, jeg vet en seter
    høyt oppi fjellet blå.
    Der beiter ku og geiter
    på vollen nær og fjern.
    
    Der renner bekken klare,
    der synger fuglen glad.
    Der drømmer jeg om sommeren,
    når vinteren er kald.

    Analyse av «Å, jeg vet en seter»

    En individuell, tekstnær analyse på norsk

    Fortelling og kulturarv

    Motiv og tema

    «Å, jeg vet en seter» kan leses med særlig vekt på temaet fortelling og kulturarv. Åpningslinjen «Å, jeg vet en seter» etablerer sangens konkrete utgangspunkt. Sangen fører en situasjon eller fortelling videre i vers, slik at personer, steder og hendelser huskes gjennom muntlig framføring.

    Form og virkemidler

    Teksten er bygd opp av 2 vers og 8 sanglinjer. Versene fører inn nye bilder eller hendelser i stedet for å lene seg på et fast, gjentatt omkved. Jeg- eller vi-formen gir teksten et personlig ståsted og lar erfaringen bli uttrykt innenfra. De korte linjene gir en tydelig puls og gjør teksten enkel å dele opp i sangbare fraser.

    Tolkning

    En nærliggende tolkning er at teksten fungerer både som fortelling og kulturminne; hver framføring knytter dagens sangere til tidligere brukere og tekstvarianter. Avslutningslinjen «når vinteren er kald.» samler tekstens siste bilde og viser hvor bevegelsen fra åpningen ender. Som tradisjonsstoff kan teksten finnes i flere varianter; tolkningen gjelder derfor versjonen som står på denne siden.

    Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.

    Sangfakta og praktisk bruk

    Et utgangspunkt for å velge toneart, tempo og aktivitet

    Taktart og puls
    Varierer mellom melodikilder; bruk noten eller innspillingen dere faktisk følger
    Toneomfang
    Tilpass starttonen til gruppen; toneomfanget avhenger av melodivarianten
    Anbefalt alder
    Fra ca. 6 år; tilpass tekstmengde og toneart
    Varianter
    Sangen er muntlig overlevert og kan finnes med andre ord, vers, melodier, tonearter og taktarter. Opplys hvilken variant dere bruker når teksten publiseres eller spilles inn.

    Bevegelsesforslag

    • Marker grunnpulsen rolig med føtter eller hender før dere synger.
    • La en liten gruppe synge versene og alle delta på et eventuelt omkved.

    Historiske noter

    Historiske noter kan være offentlig eie, men en nyere sats, oversettelse, illustrasjon eller innspilling kan ha egen opphavsrett. Bruk rettighetsmerkingen på den konkrete kilden.

    Kilder og videre lesning

    Kildene brukes til å kontrollere opphav, historikk, bruk og tekstvarianter. Muntlig overleverte sanger kan finnes i flere gyldige versjoner.

    1. Søk etter «Å, jeg vet en seter» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
    2. Norske vise- og sangtradisjonerNasjonalbiblioteketFaglig inngang til Norsk visearkiv, Visekatalogen og norske sangkilder.
    3. ViseStore norske leksikonOversikt over visebegrepet, sjangre og norsk visehistorie.
    Redaksjonelt kontrollert 13. august 2026.Slik arbeider viKildebibliotek