Folkevise
Pål sine høner
Tradisjonell norsk skjemtevise der Pål mister en høne til reven, fantaserer om å jage revene og til slutt arbeider inn igjen tapet på kverna. Visekatalogen registrerer både førstelinjen og det kjente «klukk, klukk, klukk»-omkvedet, mens teksten finnes i flere dialektvarianter.
Pål sine høner på haugen ut sleppte, hønen' så lett over haugane sprang. Pål kunne vel på hønom fornemma: reven var ute med rova så lang. Klukk, klukk, klukk! sa høna på haugom. Klukk, klukk, klukk! sa høna på haugom. Pål han sprang og rengde med augom: "No tor' eg ikkje koma heim åt ho mor!" Pål han gjekk seg litt lenger på haugen, fekk han sjå reven låg på høna og gnog. Pål han tok seg ein stein uti neven, dugleg han då til reven slog. Reven flaug, så rova hans riste. Reven flaug, så rova hans riste. Pål han gret for høna han miste: "No tor' eg ikkje koma heim åt ho mor!" Hadde eg no nebb og hadde eg no klør, og visste eg berre kor revane låg, skulle eg dei både rispe og klore, framan til nakken og bak over lår. Skam få alle revane raude! Skam få alle revane raude! Gud gjev at dei alle var daude, så skulle eg koma heim åt ho mor! Ikkje kan ho verpe og ikkje kan ho gale, ikkje kan ho krype og ikkje kan ho gå. Eg får gå meg til kverna og male, og få att det mjølet eg miste i går. "Pytt!" sa han Pål, "eg er ikkje bangen." "Pytt!" sa han Pål, "eg er ikkje bangen. Kjeften og motet har hjelpt no så mange, eg tor nok vel koma heim åt ho mor!" Pål han kunne på kverna til å sleppe, så det ljoma i kvar ein vegg, så at agnene tok til å flyge, og dei vart lange som geiteragg. Pål han gav seg til å le og til å kneggje: Pål han gav seg til å le og til å kneggje: "No fekk eg like for høna og for egget, no tor eg trygt koma heim åt ho mor!"
Analyse av «Pål sine høner»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
«Pål sine høner» kan leses med særlig vekt på temaene fortelling og kulturarv; humor og det uventede. Åpningslinjen «Pål sine høner på haugen ut sleppte,» etablerer sangens konkrete utgangspunkt. Sangen fører en situasjon eller fortelling videre i vers, slik at personer, steder og hendelser huskes gjennom muntlig framføring.
Form og virkemidler
Teksten er bygd opp av 10 vers og 40 sanglinjer. Gjentakelsen av «Pål han gav seg til å le og til å kneggje:» binder formen sammen og gjør nøkkelfrasen lett å kjenne igjen. Utropstegnene gir enkelte linjer ekstra energi og muntlig preg. Jeg- eller vi-formen gir teksten et personlig ståsted og lar erfaringen bli uttrykt innenfra. Nektelser og kontrastord skaper spenning mellom det som er, og det som kunne ha vært annerledes. Lydord som «klukk» gjør rytmen konkret og åpner for aktiv deltakelse.
Tolkning
En nærliggende tolkning er at teksten fungerer både som fortelling og kulturminne; hver framføring knytter dagens sangere til tidligere brukere og tekstvarianter. Samtidig gir humor og det uventede teksten en ekstra nyanse: humoren åpner for å prøve ut regler og roller uten alvorlige konsekvenser, og fellesskapet styrkes når overraskelsen deles. Avslutningslinjen «no tor eg trygt koma heim åt ho mor!"» samler tekstens siste bilde og viser hvor bevegelsen fra åpningen ender. Som tradisjonsstoff kan teksten finnes i flere varianter; tolkningen gjelder derfor versjonen som står på denne siden.
Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
Gjør fortellingen lett å følge
Visa har flere vers, men omkvedet gjør det enkelt for en gruppe å delta underveis.
- 1La én person synge eller lese fortellingslinjene, mens alle blir med på «klukk, klukk, klukk».
- 2Bruk en enkel stein-, reve- eller kvernbevegelse for hvert nytt vers.
- 3Syng bare de to første versene med små barn, og legg til resten når gruppen kjenner historien.
Sangfakta og praktisk bruk
Et utgangspunkt for å velge toneart, tempo og aktivitet
- Taktart og puls
- Varierer mellom melodikilder; bruk noten eller innspillingen dere faktisk følger
- Toneomfang
- Tilpass starttonen til gruppen; toneomfanget avhenger av melodivarianten
- Anbefalt alder
- Fra ca. 6 år; tilpass tekstmengde og toneart
- Varianter
- Sangen er muntlig overlevert og kan finnes med andre ord, vers, melodier, tonearter og taktarter. Opplys hvilken variant dere bruker når teksten publiseres eller spilles inn.
Bevegelsesforslag
- La én person synge eller lese fortellingslinjene, mens alle blir med på «klukk, klukk, klukk».
- Bruk en enkel stein-, reve- eller kvernbevegelse for hvert nytt vers.
Historiske noter
- Søk etter historiske noter til «Pål sine høner»
Nasjonalbibliotekets treff kan inneholde flere utgaver. Åpne det enkelte objektet og kontroller tilgangs- og rettighetsmerkingen.
Historiske noter kan være offentlig eie, men en nyere sats, oversettelse, illustrasjon eller innspilling kan ha egen opphavsrett. Bruk rettighetsmerkingen på den konkrete kilden.
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere opphav, historikk, bruk og tekstvarianter. Muntlig overleverte sanger kan finnes i flere gyldige versjoner.
- Søk etter «Pål sine høner» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
- Visekatalogen: Pål sine hønerNorsk visearkiv / NasjonalbiblioteketKatalogpost som dokumenterer førstelinje, omkved og anonym komponist.
- Pål sine høner – tradisjonell tekstvariantSandnes folkedanslagFull dialektvariant brukt i folkedansmiljøet, med flere vers enn den korte skolevarianten.
- Norske vise- og sangtradisjonerNasjonalbiblioteketFaglig inngang til Norsk visearkiv, Visekatalogen og norske sangkilder.