Sanger til 17. mai: hva tekstene faktisk sier

De fleste kan første vers av «Ja, vi elsker» og ingenting mer. Det er verdt å lese de versene som vanligvis hoppes over, fordi de forteller noe annet: midtpartiet handler om generasjoners arbeid og lidelse, og det religiøse språket der hører til tekstens egen tid.

Du trenger ikke synge alle versene for å lese dem. Les høyt, snakk om dem, syng de to dere faktisk skal bruke.

Wergelands «Vi ere en nasjon, vi med» er lagt i munnen på et barn, og det styrer hele teksten: argumentene er hverdagslige, og barnet innrømmer selv at det ikke helt forstår hva faren mener med frihet, bare at det er noe godt i det.

Det er en uvanlig ærlig linje i en nasjonalsang, og den gir elevene noe å kjenne seg igjen i. Spør hva barnet i teksten faktisk vet, og hva det bare har hørt.

Sammenlign «Gamle Norig» med «Fagert er landet». Den første knytter landet til hva fedre bygde og mødre gråt over; den andre ber om velsignelse over arbeidet og møyen. Begge er stolte, men de begrunner stoltheten ulikt – i slekt og i strev.

La elevene finne linjen i hver tekst som bærer begrunnelsen. Det er en kort oppgave med et tydelig svar, og den gjør en sang de har sunget uten å tenke over, til noe de har lest.

Spør hvem «vi» omfatter i disse tekstene, og hvem som sang dem da de ble skrevet. Det er ikke en innvending mot sangene; det er en lesning de tåler, og de blir mer interessante av den.

Avslutt med at en forsamling kan synge en historisk tekst samtidig som deltakerne har ulike erfaringer og livssyn. Det er en nyttig ting å ha sagt høyt før 17. mai.