Fedrelandssang
Fagert er landet
Per Sivles (1857–1904) hyllest til Norge, ofte sunget til melodien «Schönster Herr Jesu» (Deilig er jorden). Sivle vokste opp på Voss og ble en sentral nynorsk dikter; han er kjent for sterke fedrelandsdikt og noveller om bondesamfunnet. «Fagert er landet» skildrer Norges majestetiske fjell, fjorder og folk, og synges fortsatt ved nasjonale høytider, særlig på 17. mai. Diktet uttrykker både stolthet og takknemlighet for hjemlandets natur og historie.
Fagert er landet du oss gav, Herre, vår Gud og vår Fader! Fagert det stig av blåe hav, fagert det ligg med fjell og dalar, soli ho sprett, og soli ho glader, natti ho kviler i ljose salar. Signe då Gud vårt folk og land, signe vårt strev og vår møda! Signe vår åker, vår eng, vår strand, signe det ord som her vert tala, signe vår heim, vår born og grøda, lat oss få leva, og lat oss hala!
Analyse av «Fagert er landet»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
«Fagert er landet» kan leses med særlig vekt på temaene Norge og nasjonal tilhørighet; natur og årstider; fellesskap og tilhørighet. Åpningslinjen «Fagert er landet du oss gav,» etablerer sangens konkrete utgangspunkt. Land, landskap og historie brukes til å formulere et tydelig vi og en følelse av tilhørighet.
Form og virkemidler
Teksten er bygd opp av 2 vers og 12 sanglinjer. Versene fører inn nye bilder eller hendelser i stedet for å lene seg på et fast, gjentatt omkved. Utropstegnene gir enkelte linjer ekstra energi og muntlig preg. Vekslingen mellom jeg- eller vi-form og direkte tiltale skaper en tydelig relasjon mellom den som synger og den det synges til.
Tolkning
En nærliggende tolkning er at fellesskapet fremstilles som noe som både arves og må holdes levende gjennom handling, minne og deltakelse. Samtidig gir natur og årstider teksten en ekstra nyanse: naturbildene kan leses som uttrykk for tid, forandring og menneskets plass i noe større enn seg selv. Avslutningslinjen «lat oss få leva, og lat oss hala!» samler tekstens siste bilde og viser hvor bevegelsen fra åpningen ender. Når sangen framføres av mange, blir det kollektive «vi»-et i teksten også synlig i selve sangsituasjonen.
Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
Sangfakta og praktisk bruk
Et utgangspunkt for å velge toneart, tempo og aktivitet
- Taktart og puls
- Varierer mellom melodikilder; bruk noten eller innspillingen dere faktisk følger
- Toneomfang
- Tilpass starttonen til gruppen; toneomfanget avhenger av melodivarianten
- Anbefalt alder
- Fra skolealder og oppover
- Varianter
- Siden viser én historisk tekst- og meloditradisjon. Nyere arrangementer, oversettelser og innspillinger kan være vernet selv når grunnverket er offentlig eie.
Bevegelsesforslag
- Marker grunnpulsen rolig med føtter eller hender før dere synger.
- La en liten gruppe synge versene og alle delta på et eventuelt omkved.
Historiske noter
- Søk etter historiske noter til «Fagert er landet»
Nasjonalbibliotekets treff kan inneholde flere utgaver. Åpne det enkelte objektet og kontroller tilgangs- og rettighetsmerkingen.
Historiske noter kan være offentlig eie, men en nyere sats, oversettelse, illustrasjon eller innspilling kan ha egen opphavsrett. Bruk rettighetsmerkingen på den konkrete kilden.
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere opphav, historikk, bruk og tekstvarianter. Muntlig overleverte sanger kan finnes i flere gyldige versjoner.
- Søk etter «Fagert er landet» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
- Norske vise- og sangtradisjonerNasjonalbiblioteketFaglig inngang til Norsk visearkiv, Visekatalogen og norske sangkilder.
- ViseStore norske leksikonOversikt over visebegrepet, sjangre og norsk visehistorie.