Vi ere en nasjon, vi med
Henrik Wergeland skrev «Småguttenes nasjonalsang» i 1841 som den første norske fedrelandssangen spesielt for barn. Teksten er offentlig eie. Gjennom barnets blikk kobler den natur, hjem og frihet til ideen om at også de små hører til i nasjonen og kan ta ansvar for den.
Vers 1
Vi ere en nasjon vi med, vi små en alen lange, et fedreland vi frydes ved, og vi, vi ere mange. Vårt hjerte vet, vårt øye ser hvor godt og vakkert Norge er, vår tunge kan en sang blant fler av Norges æres-sange.
Vers 2
Mer grønt er gresset ingensteds, mer fullt av blomster vevet enn i det land hvor jeg tilfreds med far og mor har levet. Jeg vil det elske til min død, ei bytte det hvor jeg er fødd, om man et paradis meg bød av palmer oversvevet.
Vers 3
Hvor er vel himlen mere blå? Hvor springer vel så glade de bekker som i engen gå for blomstene å bade? Selv vinteren jeg frydes ved, så hvit og klar som strøet med all stjernehimlens herlighet og hvite liljeblade.
Vers 4
Jeg ikke vil for fremmed vår min norske vinter bytte, og fremmed slott ei nær forslår imot min faders hytte. Han sier han er der så fri. Det ei så nøye fatter vi, men noe godt er visst deri som verd er å beskytte.
Vers 5
Gid jeg da snart må blive stor – jeg har så lenge biet – at tappert jeg kan verne for min faders dyre frihet! Og skulle noen vel med makt få fedrelandet ødelagt? Hvert liv, min fader jo har sagt, er til dets frelse viet.
Vers 6
Det leve da som gran og fyr, de sterke, eviggrønne, som stjernene bak sine sky'r er alltid like skjønne! Kom vår og høst, som alltid før, med blomster for min moders dør, med gyllent korn på faders stør, som vil du dem belønne.
Tekstgrunnlag:Kildeutgave ikke avklartHva betyr det?
Sangspill
Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.
Lesning
Analyse av «Vi ere en nasjon, vi med»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Barna erklærer at de også er en nasjon, små en alen lange, men mange. Diktet sammenligner så Norge med alt annet og finner det best: gresset grønnere, himmelen blåere, vinteren verdt å glede seg over. Til slutt ønsker den som snakker, å bli stor nok til å verne farens dyre frihet.
Form og virkemidler
Diktet er lagt i munnen på et barn, og det styrer både ordvalg og argumenter: sammenligningene er konkrete og hverdagslige. Strofene er åtte linjer med fast rimmønster. Bevegelsen går fra å beskrive landet, via å avvise fremmede paradiser, til å ville forsvare det.
Tolkning
Legg merke til linjen der barnet innrømmer at det ikke helt forstår hva faren mener med å være fri, men vet at det er noe godt i det. Diktet gjør altså ikke barnet til en liten voksen: det lar forståelsen være ufullstendig. Kildene under dokumenterer Wergeland som forfatter.
Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
Kilder
Kilder og videre lesning
Kildene under er valgt for denne sangen og gjelder bakgrunn, opphav eller bruk. De dokumenterer ikke i seg selv ordlyden på siden.
- Vi ere en nasjon, vi medNDLAKildeutgave av hele Wergeland-teksten, merket offentlig eie, med litteraturhistorisk innledning.
- Norske vise- og sangtradisjonerNasjonalbiblioteketFaglig inngang til Norsk visearkiv, Visekatalogen og norske sangkilder.
Søk videre selv
Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.
- Søk etter «Vi ere en nasjon, vi med» i Nettbiblioteket
Søk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder. Et treff her er et utgangspunkt for egen kontroll, ikke en kilde vi har gjennomgått.