Bygg opp en bevegelsessang, ledd for ledd

De fleste sanger går videre: vers to kommer etter vers én og handler om noe nytt. Kumulative sanger gjør noe annet. De legger til ett ledd og remser deretter opp alt det foregående, så hvert vers inneholder alle de før. «Langt uti skogen» går fra et berg til et tre, en grein, en kvist, et blad, et rede, et egg og til slutt en fugl, og i siste vers er hele kjeden med.

Det betyr at sangen blir vanskeligere for hver runde – ikke fordi ordene er vanskelige, men fordi listen blir lengre. Planlegg for det. En gruppe som klarer tre ledd i dag, klarer gjerne fem neste uke.

Det enkleste grepet jeg kjenner for kumulative sanger: la ett barn ha ansvar for ett ledd. Når kjeden remses opp, sier hver sin del i tur. Da er oppgaven å huske én ting og høre når det er din tur, i stedet for å huske åtte ting alene.

Gi gjerne leddet en bevegelse i tillegg til ordet – hendene som et berg, en arm som et tre, fingrene som en grein. Barn som ikke vil si noe, kan gjøre bevegelsen i stedet, og de er fortsatt med i kjeden.

«Hjulene på bussen» ser kumulativ ut, men er det ikke. Hvert vers bytter ut én del av bussen og én bevegelse, og lengden står stille. Den tåler derfor å fortsette så lenge gruppen har forslag, uten å bli tyngre. Bruk den når du vil at mange skal få bestemme noe, og den kumulative formen når du vil øve hukommelse.

«Lille Petter Edderkopp» er en tredje type: en liten fortelling med fast rekkefølge. Den kan ikke utvides, men kan gjentas fortere og fortere. Det er verdt å vite hvilken av de tre typene du har valgt, før du lover barna at de får bestemme neste vers.