Forklar eldre norsk uten å stoppe sangen

Et ukjent ord kan være tre forskjellige problemer, og de krever ulike svar. Det kan være en gammel skrivemåte av et ord eleven kjenner – «songen» for sangen. Det kan være en form som er borte, men gjennomsiktig – «atmed» for ved siden av. Eller det kan være et ord som faktisk må forklares, fordi tingen det viser til ikke finnes i elevens hverdag.

Bare den tredje kategorien trenger en forklaring. De to første trenger bare at noen leser linjen høyt. Blander du dem, blir en tekst på åtte linjer en halvtimes ordgjennomgang, og sangen forsvinner.

Les strofen høyt i vanlig tempo. Les den igjen, og la elevene rekke opp hånden i det øyeblikket de mister tråden. Du får da en ordliste som er elevenes, ikke din. Erfaringsmessig er den kortere enn den du hadde forberedt, og den inneholder ord du ikke hadde tenkt på.

I «Den fyrste song» bruker vi Sivles tidlige tekst med historisk rettskrivning. Det ser verre ut enn det er. Les den høyt, og mye av det som så fremmed ut på papiret, er gjenkjennelig i øret. Det er et godt poeng å la elevene oppdage selv.

Aasens «Millom bakkar og berg» og Vinjes «Ved Rondane» er skrevet i en eldre målform, og begge er gode nettopp fordi de belønner langsom lesing. «Ved Rondane» sier at alt er som før, men mer forklart – en setning elevene kan bruke lang tid på med utbytte.

«Å leva, det er å elska» gjentar den samme åpningen seks ganger og fyller den ut på nytt hver gang. Det gjør teksten til en god inngang: formen er forutsigbar, så eleven kan konsentrere seg om ordene.

Det hender at ingen i rommet kan forklare et ord sikkert. Si det. «Jeg er ikke sikker på hva det betyr – det kan være X, vi kan slå det opp» er et bedre svar enn en rask gjetning fremført som fasit, og det viser elevene hvordan man faktisk arbeider med en gammel tekst.

Tekstsidene våre oppgir hva som er avklart om den enkelte ordlyden og hva som ikke er. Les den linjen før du bruker en tekst som kilde til noe.