Ved Rondane
Aasmund Olavsson VinjeEdvard Grieg
Aasmund Olavsson Vinjes dikt «Ved Rundarne» ble først trykt i 1861 og senere tonesatt av Edvard Grieg. Vinje døde i 1870 og Grieg i 1907, så tekst og melodi er offentlig eie. Gjensynet med fjellene lar naturen åpne et rom for barndomsminner, forsoning og bevisstheten om tid som har gått.
Vers 1
No seer eg atter slike Fjell og Dalar, som deim eg i min første Ungdom saag, og sama Vind den heite Panna svalar; og Gullet ligg paa Snjo, som før det laag. Det er eit Barnemaal, som til meg talar, og gjer meg tankefull, men endaa fjaag. Med Ungdomsminne er den Tala blandad: Det strøymer paa meg, so eg knapt kan anda.
Vers 2
Ja, Livet strøymer paa meg, som det strøymde, naar under Snjo eg saag det grøne Straa. Eg drøymer no, som før eg altid drøymde, naar slike Fjell eg saag i Lufti blaa. Eg gløymer Dagsens Strid, som før eg gløymde, naar eg mot Kveld af Sol eit Glimt fekk sjaa. Eg finner vel eit Hus, som vil meg hysa, naar Soli heim mot Notti vil meg lysa.
Vers 3
Alt er som før, men det er meir forklaarat, so Dagsens Ljos meg synes meire bjart, og det, som beit og skar meg, so det saarat, det gjever sjølve Skuggen mindre svart: sjølv det, som til at synda tidt meg daarat, sjølv det gjer harde Fjellet mindre hardt. Forsonad' koma atter gamle Tankar: det sama Hjarta er, som eldre bankar.
Vers 4
Og hver ein Stein eg som ein Kjenning finner, for slik var den, eg flaug ikring som Gut. Som det var Kjæmper spyr eg, hvem som vinner af den og denne andre haage Nut. Alt minner meg; det minner, og det minner, til Soli ned i Snjoen sloknar ut. Og in i siste Svevn meg eingong huggar dei gamle Minne og dei gamle Skuggar.
Tekstgrunnlag:Kildeutgave ikke avklartHva betyr det?
Sangspill
Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.
Lesning
Analyse av «Ved Rondane»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Den som taler, ser igjen de fjellene og dalene han så i sin første ungdom, og kjenner den samme vinden og det samme gullet på snøen. Landskapet taler til ham som et barnemål, og ungdomsminnene strømmer på. Videre strofer viser at alt er som før, men forklart – også det som en gang såret.
Form og virkemidler
Diktet er skrevet i Vinjes landsmål med historisk rettskriving, i åttelinjede strofer med fast rim. Ordet «som før» går igjen gjennom hele teksten og binder nåtiden til ungdommen. Den siste strofen gjør steinene til kjenninger og avslutter med de gamle minnene og skyggene.
Tolkning
Kjernen ligger i tredje strofe: alt er det samme, men mer forklart, slik at det som beit og skar, gir mindre svart skygge. Det er alderens blikk på et uforandret landskap, ikke landskapet selv, som har endret seg. Diktet er tonesatt av Edvard Grieg; kildene under gjelder Vinje og Grieg.
Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
Kilder
Kilder og videre lesning
Kildene under er valgt for denne sangen og gjelder bakgrunn, opphav eller bruk. De dokumenterer ikke i seg selv ordlyden på siden.
- Ved RundarneBokselskap.noKildeutgave av Vinjes dikt i historisk språkdrakt, med lenke til førsteutgaven.
- No ser eg atter slike fjell og dalarStore norske leksikonFagartikkel om diktets utgivelse og Edvard Griegs tonesetting.
- Norske vise- og sangtradisjonerNasjonalbiblioteketFaglig inngang til Norsk visearkiv, Visekatalogen og norske sangkilder.
Søk videre selv
Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.
- Søk etter «Ved Rondane» i Nettbiblioteket
Søk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder. Et treff her er et utgangspunkt for egen kontroll, ikke en kilde vi har gjennomgått.