Julesanger: velg vers, og forklar de ordene som trengs

De fleste julesalmer er lengre enn en samling tåler, og løsningen blir ofte å ta de tre første versene. Det er sjelden det beste utvalget. Se i stedet hva hvert vers gjør: ett setter scenen, ett forteller handlingen, ett sier hva det betyr. Tar du bare de tre første, kan du ende med tre scenesettinger og ingen handling.

«Jeg er så glad hver julekveld» har fire vers der det tredje bærer hele poenget: han husker på de små og hører bønnene deres. Dropper du det, blir sangen en beskrivelse i stedet for en henvendelse. Ta heller vers én, tre og fire.

Det er sjelden de gamle ordene. Barn tar «lønnlig» og «krybberom» i sammenhengen uten å blunke. Det som stopper dem, er ord som ser kjente ut men betyr noe annet: at et hjerte «vanker», at englene «daler ned i skjul», at en stall kan være et «frydeslott».

Forklar de to eller tre av dem, og la resten ligge. Vis gjerne hva det betyr framfor å si det – en stall og et slott kan tegnes på ti sekunder, og motsetningen i «Mitt hjerte alltid vanker» blir tydelig uten en setning med ordet metafor i.

«O jul med din glede» og «Du grønne, glitrende tre» er ikke bare tekster om jul – de beskriver det som skal gjøres mens de synges: klappe, gå i ring, rekke hverandre hendene, hilse treet. Da er det lettere å lære sangen gjennom handlingene enn gjennom ordene.

Avtal på forhånd hva som gjelder hos dere. Håndkontakt kan erstattes med et vink, og ringen kan gås sittende. Det er ingen forringelse av sangen; det er den samme sangen gjort mulig for alle som er i rommet.