Tilbake

    Julesang

    Jeg er så glad hver julekveld

    Marie Wexelsen

    Marie Wexelsens «Barnets Julesang», bedre kjent som «Jeg er så glad hver julekveld», ble publisert i boka «Ketil, en Julegave for Smaa» i 1860. Melodien er av Peder Knudsen. Sangen har siden fått en sentral plass i norsk juletradisjon.

    Legg i samling
    Jeg er så glad hver julekveld,
    for da ble Jesus født;
    da lyste stjernen som en sol,
    og engler sang så søtt.
    
    Det lille barn i Betlehem,
    han var en konge stor,
    som kom fra himlens høye slott
    ned til vår arme jord.
    
    Nå bor han høyt i himmerik,
    han er Guds egen Sønn,
    men husker alltid på de små
    og hører deres bønn.
    
    Jeg er så glad hver julekveld,
    da synger vi hans pris;
    da åpner han for alle små
    sitt søte paradis.

    Analyse av «Jeg er så glad hver julekveld»

    En individuell, tekstnær analyse på norsk

    Jul, forventning og høytidTro og åndelig undring

    Motiv og tema

    «Jeg er så glad hver julekveld» kan leses med særlig vekt på temaene jul, forventning og høytid; tro og åndelig undring. Åpningslinjen «Jeg er så glad hver julekveld,» etablerer sangens konkrete utgangspunkt. Høytidsbilder, lys og gjentatte ritualer samler teksten rundt forventning og feiring.

    Form og virkemidler

    Teksten er bygd opp av 4 vers og 16 sanglinjer. Gjentakelsen av «Jeg er så glad hver julekveld,» binder formen sammen og gjør nøkkelfrasen lett å kjenne igjen. Jeg- eller vi-formen gir teksten et personlig ståsted og lar erfaringen bli uttrykt innenfra. Nektelser og kontrastord skaper spenning mellom det som er, og det som kunne ha vært annerledes.

    Tolkning

    En nærliggende tolkning er at julemotivet binder personlige minner sammen med en tradisjon som gjentas og deles på tvers av generasjoner. Samtidig gir tro og åndelig undring teksten en ekstra nyanse: teksten kan leses som en invitasjon til ettertanke, der troens bilder gir språk til undring, trøst eller moralske valg. Avslutningslinjen «sitt søte paradis.» samler tekstens siste bilde og viser hvor bevegelsen fra åpningen ender. Gjentatt bruk i høytiden gjør at teksten også bærer personlige og kollektive minner utover det ordene sier direkte.

    Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.

    Sangfakta og praktisk bruk

    Et utgangspunkt for å velge toneart, tempo og aktivitet

    Taktart og puls
    Varierer mellom melodikilder; bruk noten eller innspillingen dere faktisk følger
    Toneomfang
    Tilpass starttonen til gruppen; toneomfanget avhenger av melodivarianten
    Anbefalt alder
    For alle aldre; velg antall vers etter gruppen
    Varianter
    Siden viser én historisk tekst- og meloditradisjon. Nyere arrangementer, oversettelser og innspillinger kan være vernet selv når grunnverket er offentlig eie.

    Bevegelsesforslag

    • Marker grunnpulsen rolig med føtter eller hender før dere synger.
    • La en liten gruppe synge versene og alle delta på et eventuelt omkved.

    Historiske noter

    Historiske noter kan være offentlig eie, men en nyere sats, oversettelse, illustrasjon eller innspilling kan ha egen opphavsrett. Bruk rettighetsmerkingen på den konkrete kilden.

    Kilder og videre lesning

    Kildene brukes til å kontrollere opphav, historikk, bruk og tekstvarianter. Muntlig overleverte sanger kan finnes i flere gyldige versjoner.

    1. Søk etter «Jeg er så glad hver julekveld» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
    2. Marie WexelsenStore norske leksikonFagbiografi og utgivelseshistorie for «Jeg er så glad hver julekveld».
    3. Norske vise- og sangtradisjonerNasjonalbiblioteketFaglig inngang til Norsk visearkiv, Visekatalogen og norske sangkilder.
    Redaksjonelt kontrollert 13. august 2026.Slik arbeider viKildebibliotek