Julesang
Du grønne, glitrende tre, god dag
Skrevet av den danske dikteren Johan Krohn (1841–1925) og tonesatt av Emil Hornemann. Sangen er en hyllest til selve juletreet sett gjennom barnets undrende blikk, og ble raskt en favoritt i norske og danske hjem fra slutten av 1800-tallet. Den synges tradisjonelt når juletreet pyntes eller når familien går rundt treet på julaften, og barnas glede over lys, lenker og glitter står i sentrum. Sangen er en levende del av nordisk juletradisjon og synges fortsatt av nye generasjoner.
Du grønne, glitrende tre, god dag! Velkommen, du som vi ser så gjerne, med julelys og med norske flagg og høyt i toppen den blanke stjerne! Ja, den må skinne, for den skal minne oss om vår Gud. I barnedager fra dem du kom, du kjære, kjente, du grønne, gylne! Du vakte jubel iblant oss om, fra mor og far så til søskenfylgne! Du er den samme, din lyse flamme er Jesus selv.
Analyse av «Du grønne, glitrende tre, god dag»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
«Du grønne, glitrende tre, god dag» kan leses med særlig vekt på temaene jul, forventning og høytid; natur og årstider; språk, telling og læring. Åpningslinjen «Du grønne, glitrende tre, god dag!» etablerer sangens konkrete utgangspunkt. Høytidsbilder, lys og gjentatte ritualer samler teksten rundt forventning og feiring.
Form og virkemidler
Teksten er bygd opp av 2 vers og 14 sanglinjer. Versene fører inn nye bilder eller hendelser i stedet for å lene seg på et fast, gjentatt omkved. Utropstegnene gir enkelte linjer ekstra energi og muntlig preg. Vekslingen mellom jeg- eller vi-form og direkte tiltale skaper en tydelig relasjon mellom den som synger og den det synges til.
Tolkning
En nærliggende tolkning er at julemotivet binder personlige minner sammen med en tradisjon som gjentas og deles på tvers av generasjoner. Samtidig gir natur og årstider teksten en ekstra nyanse: naturbildene kan leses som uttrykk for tid, forandring og menneskets plass i noe større enn seg selv. Avslutningslinjen «er Jesus selv.» samler tekstens siste bilde og viser hvor bevegelsen fra åpningen ender. Gjentatt bruk i høytiden gjør at teksten også bærer personlige og kollektive minner utover det ordene sier direkte.
Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
Sangfakta og praktisk bruk
Et utgangspunkt for å velge toneart, tempo og aktivitet
- Taktart og puls
- Varierer mellom melodikilder; bruk noten eller innspillingen dere faktisk følger
- Toneomfang
- Tilpass starttonen til gruppen; toneomfanget avhenger av melodivarianten
- Anbefalt alder
- For alle aldre; velg antall vers etter gruppen
- Varianter
- Siden viser én historisk tekst- og meloditradisjon. Nyere arrangementer, oversettelser og innspillinger kan være vernet selv når grunnverket er offentlig eie.
Bevegelsesforslag
- Marker grunnpulsen rolig med føtter eller hender før dere synger.
- La en liten gruppe synge versene og alle delta på et eventuelt omkved.
Historiske noter
- Søk etter historiske noter til «Du grønne, glitrende tre, god dag»
Nasjonalbibliotekets treff kan inneholde flere utgaver. Åpne det enkelte objektet og kontroller tilgangs- og rettighetsmerkingen.
Historiske noter kan være offentlig eie, men en nyere sats, oversettelse, illustrasjon eller innspilling kan ha egen opphavsrett. Bruk rettighetsmerkingen på den konkrete kilden.
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere opphav, historikk, bruk og tekstvarianter. Muntlig overleverte sanger kan finnes i flere gyldige versjoner.
- Søk etter «Du grønne, glitrende tre, god dag» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
- Norske vise- og sangtradisjonerNasjonalbiblioteketFaglig inngang til Norsk visearkiv, Visekatalogen og norske sangkilder.
- ViseStore norske leksikonOversikt over visebegrepet, sjangre og norsk visehistorie.