Opphavsrett for sangtekster, praktisk

En sang er sjelden ett verk. Den kan ha en tekst, en oversettelse, en melodi og et arrangement – og hvert av dem har sin egen vernetid og sin egen rettighetshaver. At teksten er fri, sier ingenting om de tre andre.

Dette er grunnen til at «den er gammel» ikke er et svar. «Glade jul» har en melodi fra 1818 og en norsk tekstversjon av uviss opprinnelse; det første kan være fritt mens det andre ikke er avklart.

Etter åndsverkloven varer vernet i 70 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. Per Sivle døde i 1904, så teksten til «Den fyrste song» er fri. Alf Prøysen døde i 1970, så hans tekster er vernet til og med 2040. Det er et årstall og en regel, og den kan du sjekke selv.

For anonyme verk gjelder andre regler, og for oversettelser gjelder oversetterens dødsår – ikke originalforfatterens. Jane Taylor skrev «Twinkle, Twinkle» i 1806, men den norske ordlyden er noens oversettelse, og det er den du trykker.

Å synge en sang i en barnehage eller et klasserom er normalt ikke et problem. Det som krever vurdering, er å trykke teksten i et hefte som deles ut, legge den på en nettside, eller spille inn og publisere.

Mother Goose-rimene vi viser, kommer fra en fri utgave som er oppgitt på hver side. De kan trykkes og deles uten klarering. Det gjelder ikke automatisk for en nyere engelsk barnesang med samme slags tekst.

Usikkerhet er ikke det samme som forbud, men det er en grunn til å ikke trykke. Det rimelige er å bruke tekster der grunnlaget er klart, og å ta kontakt med rettighetshaveren der du vil bruke noe annet.

På tekstsidene våre står det hva som er avklart om den enkelte ordlyden. Står det at kildeutgaven ikke er avklart, er det en opplysning du bør ta med deg videre – ikke en tekst å bygge et trykt hefte på.