Dikt
Til Foraaret
Henrik Wergeland skrev «Til Foraaret» på dødsleiet i 1845. Den syke dikteren ber våren, blomstene, svalen og et gammelt tre vitne om kjærligheten hans til livet og naturen. Diktet er gjengitt etter en dokumentert kildeutgave med original rettskrivning. Wergeland døde i 1845, og teksten er offentlig eie i Norge.
O Foraar! Foraar! red mig! Ingen har elsket dig ømmere end jeg. Dit første Græs er mig meer værd end en Smaragd. Jeg kalder dine Anemoner Aarets Pryd, skjøndt jeg nok veed, at Roserne ville komme. Ofte slyngede de Fyrige sig efter mig. Det var som at være elsket af Princesser. Men jeg flygtede: Anemonen, Foraarets Datter, havde min Tro. O vidn da, Anemone, som jeg fyrigen har knælet for! Vidner, foragtede Løvetand og Leerfivel, at jeg har agtet eder meer end Guld, fordi I ere Foraarets Børn! Vidn, Svale, at jeg gjorde Gjæstebud for dig som for et hjemkommet fortabt Barn, fordi du var Foraarets Sendebud. Søg disse Skyers Herre og bed, at de ikke længer maae ryste Naale ned i mit Bryst fra deres kolde blaa Aabninger. Vidn, gamle Træ, hvem jeg har dyrket som en Guddom og hvis Knopper jeg hvert Foraar har talt ivrigere end Perler! Vidn Du, som jeg saa ofte har omfavnet med en Sønnesønssøns Ærbødighed for sin Oldefader. Ah ja, hvor tidt har jeg ikke ønsket at være en ung Løn af din udødelige Rod og at blande min Krone med din! Ja, Gamle, vidn for mig! Du vil blive troet. Du er jo ærværdig som en Patriark. Bed for mig, skal jeg øse Viin paa dine Rødder og læge dine Ar med Kys. Din Krone maa alt være i sit fagreste Lysgrønt, dine Blade alt suse derude. O Foraar! den Gamle raaber for mig, skjøndt han er hæs. Han rækker sine Arme mod Himlen, og Anemonerne, dine blaaøiede Børn, knæle og bede at du skal redde mig – – mig, der elsker dig saa ømt.
Historisk kontekst og ordforklaringer
Wergeland skrev diktet under sin siste sykdom våren 1845. Den biografiske nærheten til døden gjør tiltalen til årstiden konkret, samtidig som vårmotivet inngår i romantikkens levende og åndelige natursyn.
- Vidn
- eldre skrivemåte for «vitn» eller «vær vitne»
- Anemonen
- hvitveisen; en tidlig vårblomst
- Forbeder
- en som ber på vegne av en annen
- Qvist
- kvist eller liten grein
Analyse av «Til Foraaret»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Et sykt diktjeg henvender seg direkte til våren og ber naturens første tegn om å vitne for hvor sterkt han har elsket livet. Anemonen, løvetannen, svalen og det gamle treet blir mer enn naturbilder: de opptrer som venner, vitner og forbedere i kampen mot døden.
Form og virkemidler
Diktet har frie, svært ulikt lange verslinjer og en talende form som ligger nær bønn, forsvarstale og påkallelse. Gjentakelsene av «Vidn» og «Bed» driver teksten framover, mens utrop, direkte tiltale og personifikasjon gir naturen stemme og handlekraft. Bevegelsen utvider seg fra det første gresset til treets krone og himmelen over det.
Tolkning
Våren står både for den konkrete årstiden og for fornyelse, livskraft og håpet om mer tid. Samtidig vet jeget at døden er nær, slik at lovprisningen av naturen får en smertefull dobbelthet. Diktet kan leses som et forsøk på å la hele den elskede verden føre vitner for et liv som ennå ikke vil avsluttes.
Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
Les naturbildene som vitner
Diktets vårtegn er ikke bare dekorasjon; de blir kalt fram som vitner i dikterens bønn om å få leve.
- 1Marker alle plantene, fuglene, trærne og fargene, og se hvordan de får menneskelige roller.
- 2Følg bevegelsen fra den korte åpningen til de stadig lengre påkallelsene mot slutten.
- 3Les de siste linjene høyt og drøft hvordan kunnskapen om Wergelands sykdom endrer opplevelsen av våren.
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.
- Søk etter «Til Foraaret» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
- Til Foraaret (1845)Bokselskap.noDokumentert tekstutgave av Henrik Wergelands dikt med historisk rettskrivning og verkkommentar.
- Henrik WergelandStore norske leksikonFagbiografi om dikteren, folkeopplyseren og samfunnsdebattanten.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.