Det spøger
Vilhelm Krags «Det spøger» står i Vestlandsviser fra 1898. Tre korte strofer spør hvem som lusker ved grinda, hva som slo mot en stein og hvem som stirrer inn gjennom ruta – uten at svaret noen gang kommer. Krag døde i 1933, og diktteksten er offentlig eie i Norge.
Hvem pusler så sent bortved gjærdegrind, hys, hys bortved gjærdegrind? Hvem løfter forsigtig på slåens pind og sniger sig ind?
Hvem var det, som strøg langsmed birkens gren, hør, hør langsmed birkens gren? Var det dyrehov eller menneskeben, som slog mod en sten?
Hvem er det, som ser indad ruden her, se, se bortpå ruden der! Et skrækkeligt ansigt i svovelgult skjær, hvem der, hvem der?
Tekstgrunnlag:Kildeutgave oppgitt– Det spøger, i Vestlandsviser, H. Aschehoug & Co.s forlag, Kristiania (faksimile og transkripsjon på Wikisource), 1898
Sangspill
Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.
Tekstgrunnlag
Hva er kontrollert
Kontrollert 14. oktober 2026
- Kildeutgave
- Det spøger, i VestlandsviserH. Aschehoug & Co.s forlag, Kristiania (faksimile og transkripsjon på Wikisource)1898s. 40–41
- Sammenligningen
- Alle tolv linjer lest mot faksimilebildene av side 40–41. Wikisources transkripsjon samsvarer med trykket; ingen endringer i diktteksten. Trykkets innrykk er ikke gjengitt.
- Opphav
- Vilhelm Krag (1871–1933)
- Publiseringsgrunnlag
- Krag døde i 1933. Vernetiden etter åndsverkloven § 11 løp ut ved utgangen av 2003, og diktteksten er offentlig eie i Norge.
Fortsatt uavklart
- Senere opptrykk er ikke sammenlignet. Ingen uavhengig fagfellekontroll.
Bakgrunn
Historisk kontekst og ordforklaringer
«Det spøger» står i Vilhelm Krags Vestlandsviser fra 1898, en samling viser og stemningsdikt med Vestlandet som bakgrunn. Krag var da allerede kjent for nyromantiske dikt der lyd, gjentakelse og folketroens uhygge bærer stemningen.
- pusler
- lager små, forsiktige lyder; rusler stille omkring
- gjærdegrind
- grind i et gjerde
- slåens pind
- pinnen i slåen, låsen på grinda
- strøg
- strøk, gled tett forbi
- dyrehov
- hoven til et dyr
- svovelgult skjær
- gult lys som minner om svovel; i folketroen forbindes svovel med djevelen
Lesning
Analyse av «Det spøger»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Noen pusler ved grinda, løfter forsiktig på slåen og sniker seg inn. Noe stryker forbi bjørkegreina og slår mot en stein, og til slutt stirrer et skrekkelig ansikt i svovelgult lys inn gjennom ruta. Hvem eller hva det er, får vi aldri vite.
Form og virkemidler
Tre firelinjede strofer der alle linjene i en strofe rimer på samme lyd. Den andre linjen gjentar slutten av den første, innledet av en dobbel oppfordring – «hys, hys», «hør, hør», «se, se» – og rekkefølgen går fra å lytte til å se. Diktet består nesten bare av spørsmål, og det siste, «hvem der, hvem der?», er like ubesvart som det første.
Tolkning
Uhyggen ligger i det som ikke blir sagt. Diktet bygger opp en trussel som kommer stadig nærmere huset, fra grinda via hagen til vinduet, uten å gi den form. Spørsmålet om det er «dyrehov eller menneskeben» antyder både dyr, menneske og noe som er verken eller. Slik overlater Krag til leseren å fylle mørket – og det er nettopp det som gjør diktet skummelt.
Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
I bruk
Spørsmål i mørket
Diktet består nesten bare av spørsmål og egner seg godt til høytlesning med flere stemmer.
- 01La én leser ta de lange spørsmålene og resten av gruppen svare med de korte linjene: «hys, hys», «hør, hør» og «se, se».
- 02Snakk om hva som kan være ved grinda. Hvorfor gir diktet aldri noe svar?
- 03Legg merke til at strofene går fra noe man hører, til noe man ser. Hvorfor er det siste bildet det skumleste?
Kilder
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.
- Det spøgerWikisourceKorrekturlest transkripsjon med faksimile av Vilhelm Krags Vestlandsviser (Kristiania 1898), s. 40–41.
- Vilhelm KragStore norske leksikonFagbiografi om Krags forfatterskap, nyromantiske gjennombrudd og tilknytning til Sørlandet.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
Søk videre selv
Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.
- Søk etter «Det spøger» i Nettbiblioteket
Søk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder. Et treff her er et utgangspunkt for egen kontroll, ikke en kilde vi har gjennomgått.