Sanger og dikt til Halloween

Krags «Det spøger» er den korteste teksten her: tre strofer med spørsmål om hvem som lusker ved grinda og stirrer inn gjennom ruta. Den passer også for yngre lyttere, fordi uhyggen aldri får en form. La én lese spørsmålene og resten svare «hys, hys», «hør, hør» og «se, se».

Vilhelm Krags «Høst på heien» har mange av motivene som i dag forbindes med Halloween: en ravn på kirkeporten og tre hekser som rir på gravkorsene og leker med knokler. Diktet har bare seksten linjer. Les det høyt to ganger, og la gruppen den andre gangen lage ravnens skrik og kirkeklokkas klang mellom strofene.

«Hvorfor hyler de sorte hunde» av samme dikter er bygd som en gåte. Les spørsmålene langsomt, la lytterne gjette hva som er i ferd med å skje, og vent med siste linje til alle har sagt sitt.

I Garborgs «Haugtussa» forstår Veslemøy at hun fra nå av skal se «baade Draug og Troll / og Gasten med Haari lange». Lag en liste over vesenene i diktet og finn ut hva folketroen sier om hvert av dem. Snakk også om hvorfor bygda gir henne et klengenavn.

Prologen «Til deg, du Hei og bleike Myr» fra samme bok gir et mørkt landskap med draum, draug og trollheim å lese ved siden av. Les den gjerne først, som en innledning til Veslemøys historie.

«Syne» står rett før «Haugtussa» og forteller hva Veslemøy så: morens bror i et laken av måneskinn, samme kveld som han døde. Diktet er en samtale mellom mor og datter og kan leses med to stemmer.

I «Maaneskinsmøyarne» ser Veslemøy kvite møyer danse stivt i måneskinnet over den frosne lunden, før de forsvinner som frostrøyk. Diktet er stille og vakkert, ikke skremmende, og passer godt til høytlesning i et mørkt rom.

Otto Sindings ballade «Huldrens Lokken» fra 1862 forteller om en ung mann som lokkes av huldras lur. Omkvedet «Gjennem Skogen» kommer etter hver strofe og kan sies av hele gruppen. Slutten er brutal, så vurder alderen på lytterne.

Welhaven viser to andre sider av huldra. I «Huldren» sukker hun når løvet faller, fordi hun må flytte inn i fjellet for vinteren. I «Huldrens Løfte» lokker hun en fattig bonde med gull og får båten hans til å krenge i vindkastet. Begge passer når dere vil snakke om hvordan folketroen forklarte naturen.

«Torvald og trollet» har et kort møte med et troll og en løsning der sola får siste ord. Les teksten først, og la gruppen velge en lyd for skogen og en for trollets skritt. Bruk lydene mellom strofene, slik at ordene fortsatt er lette å høre.

«Margjit Hjukse» og «Liti Kjersti» viser møter med en bergekonge. Utdragene på sidene gir bare en del av fortellingen. Stopp ved det som faktisk står der, og spør hvem som bestemmer og hva personene kan svare. En fortsettelse gruppen finner på, er deres egen fortelling.

I Welhavens «Nøkken» er det sang, skygger og en ensom stemme ved vannet. Les én strofe om gangen og finn ordene som gjør landskapet mørkere. Undersøk om nøkken i denne teksten virker skummel, trist eller begge deler, og begrunn svaret med teksten.

Welhavens «Ved Kirkegaarden» passer også her: septemberregn over gravene, men ingen gjenferd – bare sorg og en lilje som løfter seg i vinden. Det er et godt dikt å avslutte en lesestund med.

Avtal på forhånd hvor sterke lyder og bevegelser dere vil bruke. Deltakerne kan lytte, lage en rolig bakgrunnslyd eller lese en linje. En vanlig lesestund i fullt lys kan være like stemningsfull som en dramatisering.

Garborgs «Haust» begynner med storm, vindtroll og en skremmesang over havet, men ender i kjærlighetssorg. Diktet passer for ungdom og voksne som kan følge hvordan høsten i naturen blir en høst i sinnet.

Garborgs «Kravsmannen» er kanskje den skumleste teksten her: En draug stiger opp av gulvet om natten og krever tilbake beinet Veslemøy har tatt fra kirkegården. Les den for ungdom og voksne, og stopp gjerne etter draugens replikk før dere leser slutten. «Heilagbrôt», som står like foran i boken, forteller hvorfor draugen kommer.

Jørgen Moes «Fanitullen» forteller om et blodig bryllup og en spillemann som møter en felespiller med hestehov i kjelleren. Teksten har knivkamp og død og bør leses av en voksen som kjenner den, ikke brukes uforberedt med små barn.

Sangsidene oppgir kilder og tekststatus. Bruk disse opplysningene når dere velger en versjon; en kort tekst eller et kjent eventyrmotiv dokumenterer ikke ordlyden. Hvis dere ikke kjenner en melodi, kan dere lese teksten rytmisk.

Forslagene her er våre egne leseaktiviteter. Kildene under er videre lesning om Krag, Haugtussa, Welhaven, Sinding og ballader, og dokumenterer ikke at verkene har vært brukt ved Halloween. Nye lyder, vers og avslutninger bør merkes som gruppens egne bidrag.