Høst på heien
Vilhelm Krags «Høst på heien» står i Digte; teksten her følger andre opplag fra 1894. En ravn skriker på kirkeporten, tre hekser rir på gravkorsene, og til slutt ferdes ingen lenger over fjellet. Krag døde i 1933, og diktteksten er offentlig eie i Norge.
Korpen sidder på kirkeport skriger så sårt mod kvæld. Nu er det tomt, og nu er det tyst over det vide fjeld.
Klokken ringer fra kirketårn udover øde sletter. På korsene rider de hekse tre og skriger i mørke nætter.
De danser over de tuer små og leger med dødmands ben. Så ler de høit i den tause kvæld og hopper på gravenes sten.
Og korpen sidder på kirkeport, og klokken den ringer mod kvæld. Men ingen færdes vel længere nu over det ødslige fjeld. —
Tekstgrunnlag:Kildeutgave oppgitt– Høst på heien, i Digte. Andet oplag, John Griegs forlag, Bergen (faksimile og transkripsjon på Wikisource), 1894
Sangspill
Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.
Tekstgrunnlag
Hva er kontrollert
Kontrollert 14. oktober 2026
- Kildeutgave
- Høst på heien, i Digte. Andet oplagJohn Griegs forlag, Bergen (faksimile og transkripsjon på Wikisource)1894s. 68–69
- Sammenligningen
- Alle seksten linjer lest mot faksimilebildene av side 68–69. To feil i Wikisources transkripsjon er rettet etter trykket: punktum etter «kvæld» i fjerde strofe og «fjeld» der transkripsjonen har «fje1d». Trykkets innrykk er ikke gjengitt.
- Opphav
- Vilhelm Krag (1871–1933)
- Publiseringsgrunnlag
- Krag døde i 1933. Vernetiden etter åndsverkloven § 11 løp ut ved utgangen av 2003, og diktteksten er offentlig eie i Norge.
Fortsatt uavklart
- Førsteutgaven av Digte fra 1891 er ikke kontrollert. Ingen uavhengig fagfellekontroll.
Bakgrunn
Historisk kontekst og ordforklaringer
Vilhelm Krag debuterte med Digte i 1891, og teksten her følger andre opplag fra 1894. Samlingen hører til nyromantikkens gjennombrudd i norsk lyrikk, der stemning, natur og folketroens mørke bilder ble brukt til å skape uro snarere enn til å fortelle en sammenhengende historie.
- korpen
- ravnen
- kvæld
- kveld
- tuer
- små forhøyninger i bakken; på en kirkegård kan de minne om gravhauger
- dødmands ben
- knoklene til en død mann
- ødslige
- øde og forlatte
Lesning
Analyse av «Høst på heien»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
En ravn sitter på kirkeporten og skriker mot kvelden, mens fjellet blir tomt og stille. I de to midterste strofene rir tre hekser på gravkorsene, danser over tuene og leker med knokler, før diktet vender tilbake til ravnen og kirkeklokka.
Form og virkemidler
Fire firelinjede strofer med rim på annen og fjerde linje. Første og siste strofe speiler hverandre med ravnen, klokka og det øde fjellet, slik at heksedansen blir rammet inn av stillhet. Lydord som «skriger», «ringer» og «ler» står mot «tomt», «tyst» og «tause», og tankestreken etter siste linje lar bildet bli hengende.
Tolkning
Høsten gjør heien folketom, og i tomrommet tar de gamle forestillingene om hekser og døde over. Diktet sier ikke om heksene er virkelige; de kan leses som folketro, som en stemning landskapet vekker, eller som et bilde på døden når året går mot slutten. Slutten gir ingen trøst, bare ravnen, klokka og et fjell ingen lenger ferdes over.
Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
I bruk
Les høstkvelden i fire bilder
Diktet er kort nok til å leses høyt flere ganger, og hver strofe gir ett tydelig bilde.
- 01Les første og siste strofe og sammenlign dem: Hva er likt, og hva har endret seg etter heksedansen?
- 02Finn lydene i diktet – ravnen, kirkeklokka, skrik og latter – og la gruppen lage dem dempet mellom strofene.
- 03Snakk om hvorfor ingen ferdes over fjellet lenger. Er det høsten, mørket eller heksene som holder folk borte?
Kilder
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.
- Høst på heienWikisourceKorrekturlest transkripsjon med faksimile av Vilhelm Krags Digte, andet oplag (Bergen 1894), s. 68–69.
- Vilhelm KragStore norske leksikonFagbiografi om Krags forfatterskap, nyromantiske gjennombrudd og tilknytning til Sørlandet.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
Søk videre selv
Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.
- Søk etter «Høst på heien» i Nettbiblioteket
Søk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder. Et treff her er et utgangspunkt for egen kontroll, ikke en kilde vi har gjennomgått.