Haugtussa (dikt)
Diktet som har gitt Garborgs Haugtussa navnet, står i bolken «Veslemøy synsk». Når budet kommer om at en mann døde i samme stund som Veslemøy så ham, vet hun at hun fra nå av må se «baade Draug og Troll», og folk begynner å kalle henne Haugtussa. Teksten følger førsteutgaven fra 1895. Garborg døde i 1924, og diktteksten er offentlig eie.
Ein Dag dei spurde med Kolning um Munn, at Mannen var daaen i same Stund, ja just i den same Time.
Daa skalv den unge i Hug og Hold: «no maa eg sjaa baade Draug og Troll og Gasten med Haari lange!»
«Gud trøyste deg daa, du Veslemøy; det vøre deg betre du maatte døy, so fingje du Fred i Jordi!»
«Aa helder vil eg med Augo sjaa, en dauv og blind gjenom Verdi gaa og ikkje det sanne skilja!» —
— Sidan saag ho i Haug, paa Voll, baade Nisse og Nøkk, baade Draug og Troll og Gasten med Haari lange.
Tidt mumlande gjekk ho med myrke Ord og skræmde stundom si eigi Mor; dei sa, ho vanta paa Vite.
I Lyngmarki nord millom Haugar tri, der gjekk ho gjætte si meste Tid. Og «Haugtussa» vart ho heitand’.
Tekstgrunnlag:Kildeutgave oppgitt– Haugtussa, bolken «Veslemøy synsk»: «Haugtussa», Bokselskap.no, tekstkritisk utgave ved Gudleiv Bø etter førsteutgaven (Aschehoug), 1895
Sangspill
Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.
Tekstgrunnlag
Hva er kontrollert
Kontrollert 14. oktober 2026
- Kildeutgave
- Haugtussa, bolken «Veslemøy synsk»: «Haugtussa»Bokselskap.no, tekstkritisk utgave ved Gudleiv Bø etter førsteutgaven (Aschehoug)1895s. 36–38 i førsteutgaven
- Sammenligningen
- Alle sju strofer (35 linjer) sammenlignet digitalt med Bokselskaps tekstkritiske utgave, som følger førsteutgaven. Utgavens ordforklaringer og sidetall er ikke tatt med. Ingen endringer i diktteksten.
- Opphav
- Arne Garborg (1851–1924)
- Publiseringsgrunnlag
- Garborg døde i 1924, og diktteksten er offentlig eie i Norge etter åndsverkloven § 11. Bokselskaps innledning, kommentarer og ordforklaringer er ikke gjengitt.
Fortsatt uavklart
- Garborg endret språket i senere utgaver, særlig fra 1902. Siden gjengir førsteutgavens former, ikke de senere. Faksimilen av førsteutgaven er ikke kontrollert separat. Ingen uavhengig fagfellekontroll.
Bakgrunn
Historisk kontekst og ordforklaringer
Garborgs Haugtussa kom ut i 1895. Diktet står i bolken «Veslemøy synsk», der Veslemøy for første gang ser inn i «den andre Verdi». I diktet foran, «Syne», forteller hun moren at hun har møtt morens bror på heia samme kveld; her kommer budet om at han døde i samme stund. Teksten følger førsteutgaven.
- daaen
- død
- i Hug og Hold
- i sinn og kropp
- Gasten
- gjenganger i folketroen, et vesen som ikke får fred og går omkring og roper
- vøre, fingje
- gamle konjunktivformer: «ville vært» og «ville fått»
- Haugtussa
- tusse fra haugen; som klengenavn knytter det Veslemøy til de underjordiske
- heitand’
- kalt; «vart ho heitand’» betyr at hun ble kalt slik
Lesning
Analyse av «Haugtussa (dikt)»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Budet kommer om at en mann døde i samme stund som Veslemøy så ham, og hun forstår at hun fra nå av må se draug, troll og gasten. Hun vil heller se det sanne enn gå blind gjennom verden. Bygda merker forandringen, og hun får navnet Haugtussa.
Form og virkemidler
Sju femlinjede strofer med korte, folkevisepregede linjer og rim mellom annen og fjerde linje. Oppramsingen «baade Draug og Troll / og Gasten med Haari lange» kommer først som Veslemøys frykt og vender senere tilbake som noe hun faktisk ser, nå utvidet med nisse og nøkk. Replikkene i andre til fjerde strofe gjør diktet til en kort samtale før fortelleren tar over igjen.
Tolkning
Diktet gjør synskheten til både gave og byrde. Veslemøy velger å se det sanne framfor å leve blind, men valget skiller henne fra fellesskapet, og bygda svarer med et navn som plasserer henne blant de underjordiske. Vesenene fra folketroen kan leses bokstavelig, men også som et bilde på det et sårbart menneske ser og kjenner, som andre ikke vil vite av.
Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
I bruk
Hva betyr det å se for mye?
Diktet handler om en jente som ser vesener andre ikke ser, og om hvordan bygda møter henne.
- 01List opp vesenene Veslemøy ser – nisse, nøkk, draug, troll og gasten – og finn ut hva folketroen sier om hvert av dem.
- 02I tredje strofe sier noen at det ville vært bedre for henne å dø. Sammenlign det med Veslemøys eget svar i fjerde strofe.
- 03Snakk om klengenavnet i siste strofe: Hva gjør det med et menneske å få et slikt navn av andre?
Kilder
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.
- Haugtussa – Veslemøy synskBokselskap.noTekstkritisk digital utgave ved Gudleiv Bø etter førsteutgaven fra 1895, med sidetall og ordforklaringer. Brukt til å kontrollere diktet «Haugtussa».
- HaugtussaStore norske leksikonLeksikonartikkel om Garborgs diktsyklus fra 1895.
- Arne GarborgStore norske leksikonFagartikkel om Garborgs liv, forfatterskap, målform og litteraturhistoriske betydning.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
Søk videre selv
Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.
- Søk etter «Haugtussa (dikt)» i Nettbiblioteket
Søk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder. Et treff her er et utgangspunkt for egen kontroll, ikke en kilde vi har gjennomgått.