Huldrens Lokken
«Huldrens Lokken» står i Skovstjerner, en liten diktsamling som kom ut i Christiania i 1862 under initialene O. S.; Norsk biografisk leksikon oppgir Otto Sinding som forfatter. En ung mann på vei til bruden sin hører huldras lur, og verken moren, bruden eller en engel får ham til å snu. Sinding døde i 1909, og diktteksten er offentlig eie.
En Yngling vandrer blandt Skogens Træer, Han smiler saa glad i Sinde, Imorgen skal han sin Hjertenskjær Den hellige Brudekrands binde. Han lytter til Fuglenes Sang saa fro, Imedens han vandrer til hendes Bo Gjennem Skogen.
Men tys! fra Klippen en underlig Sang Saa lokkende, blød at høre, Med Et dybt ned gjennem Dalen klang Og naaed hans lyttende Øre. Han standsede brat sit ilende Fjed, Og speidende rundt hans Øie gled Gjennem Skogen.
Da skued han øverst paa Klippens Skrænt En tryllende Huldre sidde, Paa Luren blæser hun klagende, vént, Med Blik saa koglende, blide; Frem bølger i Luften fra Fjeld til Fjeld Det tifold gjentagne Tonevæld Gjennem Skogen.
Brat gribes han af en Længsel stor, Han farer afsted som i Drømme, Han glemmer Alt, baade Himmel og Jord, Men Tonerne kan han ei glemme. Han stirrer derop med Haand over Bryn Og iler afsted mod det sælsomme Syn Gjennem Skogen.
Da hører han bag sig en kaldende Røst, Han vender sig om og skuer Sin Moder stande med bankende Bryst. Alvorlig hun mod ham truer; ‘Min Søn, o hør ei den falske Sang! Du iler til Død og til Undergang Gjennem Skogen!’
Men stærkere lokker Tonernes Væld, De atter ham mod sig drage; Han iler opover mod sælsomme Fjeld Og lader sin Moder tilbage: ‘Min Søn, ak hør ei den falske Sang!’ Med Taarer hun raaber endnu en Gang Gjennem Skogen.
Da viser sig for ham hans unge Brud, Mens Taarerne trille paa Kinden, Mens Lokkerne flagre i Luften ud I hvirvlende Leg for Vinden. ‘O stands! o, se dog min blege Kind, Du styrter dig midt i din Ulykke ind Gjennem Skogen!’
Men Tonerne voxe alt mer og mer Og døve den kjærlige Stemme, Han bortstøder haanligt sin Brud og ler, Snart er han til Toppen fremme. Han ser, hvor Huldren ham vinker med Haand, Han farer afsted med blussende Aand Gjennem Skogen.
Da se! En Engel midt for ham staar, Hvis Ansigt som Himmelen lyser, — En Isnen igjennem hans Legem gaar, Med Angst han tilbage gyser: ‘Vend om!’ det lyder, ‘jeg frelser dig, Erindre Gud paa din syndige Vei Gjennem Skogen!’
Han standser, han vakler, alt vender han sig; — Da Tonerne drage ham atter, At huske sin Gud det mægter han ei, Og Klippens Rand han omfatter. Men Engelen svinder med Graad paa Kind, Alvorlig og sukkende drager en Vind Gjennem Skogen.
Og Ynglingen stander paa Klippens Rand Han staar alt ved Huldrens Side. – O, se! da forsvinder det Alt paastand, Han ser kun en Sky bortglide. En haanende Latter ifra den lød, Mens hurtigt forbi den i Luften flød Gjennem Skogen.
Da blegned med Rædsel hans blussende Kind, Og Gysen gik gjennem hans Lemmer, Han styrted sig dybt ifra Klippens Tind Og svandt blandt Afgrundens Gjemmer. Men over hans blegnende, knuste Lig Sang Vinden sukkende, underlig Gjennem Skogen.
Tekstgrunnlag:Kildeutgave oppgitt– Huldrens Lokken, i Skovstjerner. En liden Digtsamling af O. S., Christiania (faksimile og transkripsjon på Wikisource), 1862
Sangspill
Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.
Tekstgrunnlag
Hva er kontrollert
Kontrollert 14. oktober 2026
- Kildeutgave
- Huldrens Lokken, i Skovstjerner. En liden Digtsamling af O. S.Christiania (faksimile og transkripsjon på Wikisource)1862s. 43–47
- Sammenligningen
- Alle tolv strofer (84 linjer) lest mot faksimilebildene av side 43–47. Wikisources validerte transkripsjon samsvarer med trykket; ingen endringer i diktteksten. Trykkets innrykk av omkvedet «Gjennem Skogen» er ikke gjengitt.
- Opphav
- Otto Sinding (1842–1909). Samlingen er signert «O. S.»; forfatteropplysningen bygger på Norsk biografisk leksikon.
- Publiseringsgrunnlag
- Sinding døde i 1909, og vernetiden etter åndsverkloven § 11 løp ut ved utgangen av 1979. Også om forfatterskapet regnes som uavklart, er en tekst utgitt uten fullt navn i 1862 fri etter § 12.
Fortsatt uavklart
- Senere opptrykk er ikke sammenlignet. Ingen uavhengig fagfellekontroll.
Bakgrunn
Historisk kontekst og ordforklaringer
Skovstjerner kom ut i Christiania i 1862, signert «O. S.». Balladen bygger på folketroens forestilling om huldra som lokker unge menn bort med musikk. Formen, med et fast omkved etter hver strofe, minner om folkevisene som romantikkens diktere samlet og etterlignet.
- Hjertenskjær
- kjæreste
- Brudekrands
- brudekrans
- Luren
- langt blåseinstrument av tre, brukt av gjetere
- koglende
- forheksende, trolldomsaktig
- Tonevæld
- strøm eller flom av toner
- Isnen
- isning, en iskald skjelving
- paastand
- straks, på stedet
Lesning
Analyse av «Huldrens Lokken»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
En ung mann er på vei gjennom skogen til bruden sin da han hører en underlig sang fra klippen. Han ser huldra blåse i luren og løper mot henne. Moren, bruden og en engel prøver etter tur å stoppe ham, men han går videre, og når han når toppen, forsvinner huldra som en sky. I skrekk styrter han seg utfor stupet.
Form og virkemidler
Tolv sjulinjede strofer med kryssrim i de fire første linjene, et rimpar i de to neste og omkvedet «Gjennem Skogen» til slutt. Omkvedet holder fortellingen i gang som et trommeslag, mens de tre advarslene står i direkte tale og bygger opp mot vendepunktet. Fortellingen følger folkevisens mønster med gjentakelse, økende spenning og en brå slutt.
Tolkning
Huldra står for en lengsel som er sterkere enn alle bånd: familie, kjærlighet og tro. Balladen tar tydelig stilling – det som lokker, er falskt, og det hele ender i «en haanende Latter». Samtidig gjør den lokkingen så forførende at leseren forstår hvorfor han ikke klarer å snu. Diktet kan leses som en advarsel, men også som et bilde på hvordan en tvangstanke kan overdøve alle andre stemmer.
Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
I bruk
Tre stemmer mot huldras lokking
Hver strofe ender med «Gjennem Skogen», og hver ny strofe bringer et nytt steg mot klippen.
- 01Les balladen høyt og la gruppen si «Gjennem Skogen» sammen på slutten av hver strofe.
- 02Finn de tre som prøver å stoppe ham – moren, bruden og engelen – og sammenlign hva hver av dem sier.
- 03Snakk om slutten: Hva var det han egentlig så på klippen? Slutten er brutal, så vurder gruppens alder før dere leser den.
Kilder
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.
- Huldrens LokkenWikisourceTranskripsjon med faksimile av diktsamlingen Skovstjerner (Christiania 1862), s. 43–47.
- Otto SindingNorsk biografisk leksikonBiografi om maleren og forfatteren Otto Sinding, som oppgir at han ga ut diktsamlingen Skovstjerner i 1862.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
Søk videre selv
Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.
- Søk etter «Huldrens Lokken» i Nettbiblioteket
Søk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder. Et treff her er et utgangspunkt for egen kontroll, ikke en kilde vi har gjennomgått.