Kravsmannen
«Kravsmannen» står i bolken «Dei vil ta henne» i Garborgs Haugtussa. Veslemøy har tatt et bein fra kirkegården for å verne seg mot det onde, og om natten kommer en draug og krever det tilbake. Teksten følger førsteutgaven fra 1895. Garborg døde i 1924, og diktteksten er offentlig eie.
Ho ligg um Nott i Benken sin og lyer paa den tunge Vind, som læt og græt um Stova. Og Timar sig so smaatt um Senn. Ho frys og skjelv og stundom brenn, og aldri fær ho sova.
Som so ho ligg der mod og ør, det bankar hardt paa Ute-Dør, og henne just det varar. Ho upp og ut og kring seg ser. Er Folk paa Veg i slikt eit Ver? — Ho spør, men ingen svarar.
Tri Gonger slik ho fara maa; men inkje Liv der er aa sjaa. Daa maa ho ottast Faare. Ho breier seg i Benken ned, og so med Munnen att ho bed tri Gonger Fadervaare.
Som der ho ligg i Sveitelaug, paa Golve blaanar fram ein Draug, som upp av Jordi skoten. Han stend og stirer still og kvit. So hinkar han aat Sengi hit; tungt dreg han eine Foten.
Av Rædsla naami ligg ho kald og kjenner seg i Daudmanns Vald, og Halsen inn seg snører. Den daude med sin valne Arm famlar seg inn aat strøypte Barm og ved det Beinbrôt rører.
«D’er mitt, d’er mitt,» han mullar haas; «du braut den sterke Vigsle-Laas og stal mi Kneskjel-Spilra; kom att, kom att, legg Beine ned; fyrr fær eg ei i Jordi Fred, men maa som Dauding vildra.»
Han kverv, og smaatt ho vaknar or og graatande hjaa Gamlemor i Storeseng seg gøymer. Til henne alt ho seia maa. Daa finn ho Ro, daa ser ho Raad. Og snart i Svevn ho drøymer.
Men ute Vinden strøymer.
Tekstgrunnlag:Kildeutgave oppgitt– Haugtussa, bolken «Dei vil ta henne»: «Kravsmannen», Bokselskap.no, tekstkritisk utgave ved Gudleiv Bø etter førsteutgaven (Aschehoug), 1895
Sangspill
Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.
Tekstgrunnlag
Hva er kontrollert
Kontrollert 14. oktober 2026
- Kildeutgave
- Haugtussa, bolken «Dei vil ta henne»: «Kravsmannen»Bokselskap.no, tekstkritisk utgave ved Gudleiv Bø etter førsteutgaven (Aschehoug)1895s. 83–85 i førsteutgaven
- Sammenligningen
- Alle sju strofer og avslutningslinjen (43 linjer) sammenlignet digitalt med Bokselskaps tekstkritiske utgave, som følger førsteutgaven. Utgavens ordforklaringer og sidetall er ikke tatt med. Ingen endringer i diktteksten.
- Opphav
- Arne Garborg (1851–1924)
- Publiseringsgrunnlag
- Garborg døde i 1924, og diktteksten er offentlig eie i Norge etter åndsverkloven § 11. Bokselskaps innledning, kommentarer og ordforklaringer er ikke gjengitt.
Fortsatt uavklart
- Siden gjengir førsteutgavens former, ikke Garborgs senere revisjoner. Faksimilen av førsteutgaven er ikke kontrollert separat. Ingen uavhengig fagfellekontroll.
Bakgrunn
Historisk kontekst og ordforklaringer
«Kravsmannen» står i bolken «Dei vil ta henne» i Garborgs Haugtussa fra 1895. I diktet foran, «Heilagbrôt», tar Veslemøy med seg et bein fra kirkegården for å verne seg mot de underjordiske. Her kommer den døde og krever beinet tilbake. Teksten følger førsteutgaven.
- Kravsmannen
- mannen som kommer for å kreve noe
- Benken
- sengebenken langs veggen
- varar
- varsler
- Fadervaare
- fadervår
- Sveitelaug
- kaldsvette
- Draug
- gjenganger, en død som går igjen
- Kneskjel-Spilra
- en splint av kneskåla
Lesning
Analyse av «Kravsmannen»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Veslemøy ligger våken en stormfull natt. Det banker tre ganger på døra, men ingen er der. Hun ber fadervår, og da stiger en draug opp av gulvet, hinker bort til sengen og famler etter beinet hun har tatt fra kirkegården. Han krever det tilbake, for uten det får han ikke fred i jorden. Da han forsvinner, søker hun trøst hos moren.
Form og virkemidler
Sju seksliners strofer med rimmønsteret aabccb og en enkelt avslutningslinje. Rytmen er fast og fortellende, nesten som i en folkevise, og bygger spenningen trinn for trinn: vind, banking, bønn, draugen, berøringen og kravet. Draugens replikk i sjette strofe er diktets eneste direkte tale.
Tolkning
Diktet bygger på den gamle forestillingen om at de døde ikke får ro hvis noe av dem er tatt bort. Veslemøy har brutt en grense for å beskytte seg selv, og den døde kommer etter henne. Samtidig er draugen ikke bare ond: Han er en rastløs sjel som trenger det som er hans. Slutten gir trøst hos moren, men den siste linjen om vinden minner om at uroen ute ikke er borte.
Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
I bruk
En draug ved sengen
Diktet er en av de mest skremmende spøkelsesfortellingene i norsk lyrikk og passer best for ungdom og voksne.
- 01Les de to første strofene og legg merke til hvordan vinden og bankingen på døra bygger opp stemningen.
- 02Finn draugens replikk i sjette strofe. Hva krever han, og hvorfor får han ikke fred?
- 03Snakk om slutten: Hvem hjelper Veslemøy, og hva gjør den siste linjen, «Men ute Vinden strøymer», med stemningen?
Kilder
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.
- Haugtussa – Dei vil ta henneBokselskap.noTekstkritisk digital utgave ved Gudleiv Bø etter førsteutgaven fra 1895, med sidetall og ordforklaringer. Brukt til å kontrollere diktet «Kravsmannen».
- HaugtussaStore norske leksikonLeksikonartikkel om Garborgs diktsyklus fra 1895.
- Arne GarborgStore norske leksikonFagartikkel om Garborgs liv, forfatterskap, målform og litteraturhistoriske betydning.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
Søk videre selv
Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.
- Søk etter «Kravsmannen» i Nettbiblioteket
Søk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder. Et treff her er et utgangspunkt for egen kontroll, ikke en kilde vi har gjennomgått.