Maaneskinsmøyarne
«Maaneskinsmøyarne» står i bolken «Dei vil ta henne» i Garborgs Haugtussa. En frostklar vinternatt ser Veslemøy kvite møyer danse i måneskinnet, kledd i måneflor – jenter som aldri så den varme dagen. Teksten følger førsteutgaven fra 1895. Garborg døde i 1924, og diktteksten er offentlig eie.
Jordi søv i sitt Vinterlin. Bjørki den unge, rimkvit og fin stend som i Sylve skôri, elder som bygd av Stjerneskin.
Jordi søv i sin Vinterblund. Maanen lyser paa Himmelrund. Tusund av Diamantar glimar um Grein i den frosne Lund.
Braakveikt blenkjande, straalerein lyner den Glitring um Kvist og Grein. Det er liksom Lunden livde, straadd med Perlur og Glimestein.
Stirande inn i den sylvblaa Glans Veslemøy stend utan Hugs og Sans; daa ser ho med ein Gong Møyar, kvite Møyar, som gjeng i Dans.
Kvite Møyar, som gjeng i Ring; stille sviv dei i stive Sving. Det er som ein Dans i Draumar til Takt av lette Sylvklokke-kling.
Bygde er dei av Lufti blaa; Kjolar av Maaneflor hev dei paa, sauma med Stjerneglitter, løynande lett dei Barmar smaa’.
Haare flyt i vallande Flaum ned yver Rygg som ein sylvgraa Straum. Matt yver bleike Vangar Stjerne-Augo i stille Draum.
Aldri saag dei den varme Dag; stilt der er i det Ungdomslag. Stivt dei i Dansen smiler. Kalde søv desse Andlits-Drag.
Lengje tryllt maa Veslemøy staa, drøymd den Dansen stirande paa. Daa nikkar dei som til Helsing, og kverv i Luft som ein Frostrøyk graa.
Tekstgrunnlag:Kildeutgave oppgitt– Haugtussa, bolken «Dei vil ta henne»: «Maaneskinsmøyarne», Bokselskap.no, tekstkritisk utgave ved Gudleiv Bø etter førsteutgaven (Aschehoug), 1895
Sangspill
Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.
Tekstgrunnlag
Hva er kontrollert
Kontrollert 14. oktober 2026
- Kildeutgave
- Haugtussa, bolken «Dei vil ta henne»: «Maaneskinsmøyarne»Bokselskap.no, tekstkritisk utgave ved Gudleiv Bø etter førsteutgaven (Aschehoug)1895s. 79–81 i førsteutgaven
- Sammenligningen
- Alle ni strofer (36 linjer) sammenlignet digitalt med Bokselskaps tekstkritiske utgave, som følger førsteutgaven. Utgavens ordforklaringer og sidetall er ikke tatt med. Ingen endringer i diktteksten.
- Opphav
- Arne Garborg (1851–1924)
- Publiseringsgrunnlag
- Garborg døde i 1924, og diktteksten er offentlig eie i Norge etter åndsverkloven § 11. Bokselskaps innledning, kommentarer og ordforklaringer er ikke gjengitt.
Fortsatt uavklart
- Siden gjengir førsteutgavens former, ikke Garborgs senere revisjoner. Faksimilen av førsteutgaven er ikke kontrollert separat. Ingen uavhengig fagfellekontroll.
Bakgrunn
Historisk kontekst og ordforklaringer
«Maaneskinsmøyarne» står i bolken «Dei vil ta henne» i Garborgs Haugtussa fra 1895. I denne delen av boken merker Veslemøy at de underjordiske og de døde trekker henne til seg, og møyene i måneskinnet er et av de første tegnene. Teksten følger førsteutgaven.
- Vinterlin
- vinterlaken; snøen som dekker jorda
- skôri
- skåret
- elder
- eller
- Glimestein
- glitrende stein
- Maaneflor
- slør av måneskinn
- vallande
- bølgende, sammenrullet
- Vangar
- kinn
- kverv
- forsvinner
Lesning
Analyse av «Maaneskinsmøyarne»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Jorda sover under vinterteppet, og den unge bjørka står rimhvit i måneskinnet. Mens Veslemøy stirrer inn i glansen, ser hun kvite møyer danse i ring, kledd i måneflor. De har aldri sett den varme dagen. Til slutt nikker de til henne og forsvinner som frostrøyk.
Form og virkemidler
Ni firelinjede strofer der første, andre og fjerde linje som regel rimer på hverandre. Diktet bygger opp et lysende vinterbilde i tre strofer før møyene kommer, og bruker mange ord for glans: sylv, diamanter, glitring og stjerneskinn. Rytmen er rolig og vuggende, som dansen den skildrer.
Tolkning
Møyene er døde jenter som aldri fikk leve – «Aldri saag dei den varme Dag». De er vakre, men stive og kalde, og dansen deres er en dans i drømme. For Veslemøy er synet både dragende og et varsel: Neste dikt, «Heilagbrôt», spør om hun snart skal bo på «Drauge-Øyar». Garborg gjør spøkelsene til en del av vinternatten, like vakre og like kalde som rimet på bjørka.
Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
I bruk
En dans av lys og kulde
Diktet er stille og vakkert, og passer godt til høytlesning i et mørkt rom.
- 01Les de tre første strofene og finn alle ordene for lys og glans: sylv, diamanter, glitring og stjerneskinn.
- 02Beskriv møyene ut fra fjerde til åttende strofe. Hva er det som gjør dem uhyggelige, selv om de er vakre?
- 03Les siste strofe og snakk om hilsenen. Hvorfor nikker de til Veslemøy før de forsvinner?
Kilder
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.
- Haugtussa – Dei vil ta henneBokselskap.noTekstkritisk digital utgave ved Gudleiv Bø etter førsteutgaven fra 1895, med sidetall og ordforklaringer. Brukt til å kontrollere diktet «Kravsmannen».
- HaugtussaStore norske leksikonLeksikonartikkel om Garborgs diktsyklus fra 1895.
- Arne GarborgStore norske leksikonFagartikkel om Garborgs liv, forfatterskap, målform og litteraturhistoriske betydning.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
Søk videre selv
Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.
- Søk etter «Maaneskinsmøyarne» i Nettbiblioteket
Søk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder. Et treff her er et utgangspunkt for egen kontroll, ikke en kilde vi har gjennomgått.