Syne
«Syne» står i bolken «Veslemøy synsk» i Garborgs Haugtussa. Veslemøy kommer hjem fra heia og forteller moren at hun har møtt morens bror i et laken av måneskinn, og at han er død i kveld. Teksten følger førsteutgaven fra 1895. Garborg døde i 1924, og diktteksten er offentlig eie.
«— Nei Mor, det kan du tru med Lit; eg misste korkje Hugs hell Vit. D’er ingen Draum, eg fer i. Nei; væl eg veit, for fyrste Gong eg saag inn gjenom Glytten trong inn i den andre Verdi.» — «Daa fekk du Feigmanns-Gjerdi.»
«Syt ikkje, Mor, for Veslemøy! Det er kje eg, som burt skal døy og meg i Naa-Ham hylja. Men Bror din hev du misst i Kveld. Eg møtte han i Grave-Dæld. Han skein som Moreld-Bylgja.» — «Aa, den, som kunde fylgja!»
«Det myrkna yver Haug og Hei, og Skóming dulde Lengd og Lei. Eg gjekk med Gud i Tankar. Daa vart det stillt som djupt i Grav. Det var som Verdi sovna av. For Øyro Blodet bankar . . . » — «Alt Dult i Myrkre vankar.»
«Eg vart kje rædd. Eg undrast smaatt . . . Daa ljosna fram av tette Nott ein Mann i Maaneskins-Lakan. Eg kjend’ han væl og venta stillt. «Far væl», han kviskra kvævt og mildt. Og burt i Lufti rak han.» — «Gud i din Himmel, tak han!»
«Daa var det som eg lukta Lik, og høgt i Heii gól eit Skrik. Eg vitlaus vart og fæli og sprang i Ørska villt min Veg, til glad eg her fekk finna deg. Men Minne er eg sæl i.» — «Gud evig glede Sjæli!»
Tekstgrunnlag:Kildeutgave oppgitt– Haugtussa, bolken «Veslemøy synsk»: «Syne», Bokselskap.no, tekstkritisk utgave ved Gudleiv Bø etter førsteutgaven (Aschehoug), 1895
Sangspill
Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.
Tekstgrunnlag
Hva er kontrollert
Kontrollert 14. oktober 2026
- Kildeutgave
- Haugtussa, bolken «Veslemøy synsk»: «Syne»Bokselskap.no, tekstkritisk utgave ved Gudleiv Bø etter førsteutgaven (Aschehoug)1895s. 34–36 i førsteutgaven
- Sammenligningen
- Alle fem strofer (35 linjer) sammenlignet digitalt med Bokselskaps tekstkritiske utgave, som følger førsteutgaven. Utgavens ordforklaringer og sidetall er ikke tatt med. Ingen endringer i diktteksten.
- Opphav
- Arne Garborg (1851–1924)
- Publiseringsgrunnlag
- Garborg døde i 1924, og diktteksten er offentlig eie i Norge etter åndsverkloven § 11. Bokselskaps innledning, kommentarer og ordforklaringer er ikke gjengitt.
Fortsatt uavklart
- Siden gjengir førsteutgavens former, ikke Garborgs senere revisjoner. Faksimilen av førsteutgaven er ikke kontrollert separat. Ingen uavhengig fagfellekontroll.
Bakgrunn
Historisk kontekst og ordforklaringer
«Syne» står i bolken «Veslemøy synsk» i Garborgs Haugtussa fra 1895, rett før diktet «Haugtussa». Veslemøy kommer hjem fra heia i redsel og forteller moren hva hun har sett. Teksten følger førsteutgaven.
- med Lit
- med tillit, trygt
- Glytten
- glipen, sprekken
- Feigmanns-Gjerdi
- et varsel om at noen snart skal dø
- Naa-Ham
- likham; å kle seg i den betyr å dø
- Grave-Dæld
- søkk i terrenget; ordet minner om en gravplass
- kvævt
- halvkvalt, tungpustet
- fæli
- redd
Lesning
Analyse av «Syne»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Veslemøy forteller moren at hun ikke drømte, men for første gang så inn i «den andre Verdi». På heia møtte hun morens bror, lysende i et laken av måneskinn. Han hvisket farvel og forsvant opp i lufta, og hun kjente liklukt og hørte et skrik før hun løp hjem.
Form og virkemidler
Fem sjulinjede strofer der Veslemøy taler i de seks første linjene og moren svarer i den siste. Rimmønsteret aabccbb lar morens korte replikk rime på Veslemøys siste linje, slik at de to stemmene henger sammen selv om de ser verden ulikt. Den faste formen gjør den uhyggelige fortellingen rolig og nesten høytidelig.
Tolkning
Diktet viser Veslemøys første møte med de døde og hvordan hun og moren tolker det. Moren hører varsel om død i alt datteren sier, mens Veslemøy forsikrer at det ikke er henne døden gjelder. Synet er både vakkert og skremmende: Mannen i måneskinnet tar farvel med mildhet, men liklukten og skriket gjør henne vill av redsel. Her begynner det livet som gir henne navnet Haugtussa.
Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
I bruk
En samtale om det ingen andre ser
Diktet er en samtale mellom Veslemøy og moren, som svarer i siste linje av hver strofe.
- 01Les diktet med to stemmer: én for Veslemøy og én for moren.
- 02Finn ordene som beskriver mannen hun møter. Hvorfor er han kledd i «Maaneskins-Lakan»?
- 03Les diktet som følger i boken, «Haugtussa», og snakk om hva synet gjør med Veslemøys liv.
Kilder
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.
- Haugtussa – Veslemøy synskBokselskap.noTekstkritisk digital utgave ved Gudleiv Bø etter førsteutgaven fra 1895, med sidetall og ordforklaringer. Brukt til å kontrollere diktet «Haugtussa».
- HaugtussaStore norske leksikonLeksikonartikkel om Garborgs diktsyklus fra 1895.
- Arne GarborgStore norske leksikonFagartikkel om Garborgs liv, forfatterskap, målform og litteraturhistoriske betydning.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
Søk videre selv
Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.
- Søk etter «Syne» i Nettbiblioteket
Søk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder. Et treff her er et utgangspunkt for egen kontroll, ikke en kilde vi har gjennomgått.