Dikt
Tord Foleson
Per Sivles historiske dikt om Olav Haraldssons merkesmann ble først trykt som «Thord Folesson» i Fedraheimen i 1885. Fanestangen blir stående på Stiklestad selv om bæreren faller, og blir et bilde på at en sak kan overleve enkeltmennesket. Sivle døde i 1904, og teksten er offentlig eie i Norge.
(Vestlandsk Maalføre). Dei sto paa Stiklesta, fylka te Stri, dan gamla aa so dan nya Ti, da, so hadde vore, mot da, so skulde vetta, da, so skulde stiga, mot da, so skulde detta. So drog dei Sværi i samma Stund, dan bjarte Kong Olaf aa dan graa Thore Hund. Aa Hærrope dunde, so Jori ho dirra, aa Spjoti dei suste, aa Pilanne svirra. Men so æ da sagt, at ein gasta Kar, Thord Folesson, Merke hans Olaf bar. Aa dennen Thord Merkesmann skulja me minnast, so lengje i Norge Merkesmenn finnast. Daa Thord han kjende, han Banasaar fekk, dar fram i Strien mæ Merke han gjekk, daa støyrde han Stongi so hardt han kunde, i Bakken ne, før han seig innunde. Aa gamla Saga ho melde so, at Thord han stupa, men Merke da sto. Aa so maa endaane Karen gjera, ska Framgongs-Merke i Norge han bæra. Mannen kann siga, men Merke da maa i Norge si Jor, som paa Stiklesta, staa. Aa da æ da stora, aa da æ da glupa, at Merke kann standa, um Bæraren stupa.
Historisk kontekst og ordforklaringer
Sivle bygger diktet på Snorres fortelling om Olav Haraldssons merkesmann i slaget på Stiklestad i 1030. På slutten av 1800-tallet ble middelalderhistorie ofte brukt i nasjonsbygging og politisk mobilisering.
- merke
- fane eller felttegn som samler en hær eller sak
- merkesmann
- personen som bar fanen i kamp
- mannfall
- tap av menneskeliv i kamp
- fram
- her både bevegelse fremover og politisk utvikling
Analyse av «Tord Foleson»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Under slaget på Stiklestad blir merkesmannen Tord dødelig såret, men rekker å feste fanestangen i bakken før han faller. Den stående fanen blir diktets sentrale bilde på en sak som kan overleve den som bærer den.
Form og virkemidler
Diktet begynner som en dramatisk historisk fortelling med kontraster mellom gammel og ny tid, Olav og Tore Hund, fall og vekst. Gjentakelsen av «Merke» flytter oppmerksomheten fra personen til symbolet. I siste del går fortellingen over i en allmenn læresetning, uttrykt gjennom parallelle linjer om at mannen kan falle mens merket må stå.
Tolkning
Fanen kan leses som symbol på nasjonal og politisk framgang, men også mer generelt på idealer som føres videre mellom generasjoner. Diktet løfter selvoppofrelsen fram som forbilde. Nettopp derfor inviterer det også til kritisk refleksjon over hvilke saker som fortjener lojalitet, og hvem som bærer kostnaden når enkeltmennesket underordnes et større mål.
Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
Følg merket som symbol
Den historiske handlingen er enkel, men fanen skifter betydning fra konkret gjenstand til politisk og moralsk symbol.
- 1Gjenfortell først hva som skjer med Tord og merket i slaget på Stiklestad.
- 2Marker alle stedene der «Merke» gjentas, og undersøk hvordan ordet får større betydning.
- 3Drøft både kraften og faren i påstanden om at saken skal stå selv om mennesket faller.
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.
- Søk etter «Tord Foleson» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
- Thord Folesson (1885)Bokselskap.noKildeutgave av Per Sivles første trykte versjon fra Fedraheimen 8. april 1885.
- Per SivleStore norske leksikonFagbiografi om forfatteren, lyrikeren og redaktøren.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.