Fedrelandssang
Å, du gamle, fagre norske fjell
Hyldest til de norske fjell, en av de mange nasjonalromantiske naturvisene som ble til på 1800-tallet under den norske selvstendighetsbevegelsen. Sangen rommer takknemlighet og stolthet over det norske fjellandskapet og hører til samme tradisjon som «Ja, vi elsker» og «Mellom bakkar og berg». Melodien er høytidelig og lett, og visa brukes både ved 17. mai og ved nasjonale minnedager. Den lever videre som en av de fineste hyldestene til norsk natur.
Å, du gamle, fagre norske fjell, du som reiser deg mot himmelens hvelvt. Med dine snøkledde topper høye, du fyller vårt hjerte med stolthet og mot. Der bekken renner og fosser går, der står vi stolte, år etter år. Vårt kjære Norge, så vakkert og fritt, vi elsker deg, for du er vårt.
Analyse av «Å, du gamle, fagre norske fjell»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
«Å, du gamle, fagre norske fjell» kan leses med særlig vekt på temaene Norge og nasjonal tilhørighet; natur og årstider; kjærlighet, savn og tap. Åpningslinjen «Å, du gamle, fagre norske fjell,» etablerer sangens konkrete utgangspunkt. Land, landskap og historie brukes til å formulere et tydelig vi og en følelse av tilhørighet.
Form og virkemidler
Teksten er bygd opp av 2 vers og 8 sanglinjer. Versene fører inn nye bilder eller hendelser i stedet for å lene seg på et fast, gjentatt omkved. Vekslingen mellom jeg- eller vi-form og direkte tiltale skaper en tydelig relasjon mellom den som synger og den det synges til.
Tolkning
En nærliggende tolkning er at fellesskapet fremstilles som noe som både arves og må holdes levende gjennom handling, minne og deltakelse. Samtidig gir natur og årstider teksten en ekstra nyanse: naturbildene kan leses som uttrykk for tid, forandring og menneskets plass i noe større enn seg selv. Avslutningslinjen «vi elsker deg, for du er vårt.» samler tekstens siste bilde og viser hvor bevegelsen fra åpningen ender. Når sangen framføres av mange, blir det kollektive «vi»-et i teksten også synlig i selve sangsituasjonen.
Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
Sangfakta og praktisk bruk
Et utgangspunkt for å velge toneart, tempo og aktivitet
- Taktart og puls
- Varierer mellom melodikilder; bruk noten eller innspillingen dere faktisk følger
- Toneomfang
- Tilpass starttonen til gruppen; toneomfanget avhenger av melodivarianten
- Anbefalt alder
- Fra skolealder og oppover
- Varianter
- Sangen er muntlig overlevert og kan finnes med andre ord, vers, melodier, tonearter og taktarter. Opplys hvilken variant dere bruker når teksten publiseres eller spilles inn.
Bevegelsesforslag
- Marker grunnpulsen rolig med føtter eller hender før dere synger.
- La en liten gruppe synge versene og alle delta på et eventuelt omkved.
Historiske noter
- Søk etter historiske noter til «Å, du gamle, fagre norske fjell»
Nasjonalbibliotekets treff kan inneholde flere utgaver. Åpne det enkelte objektet og kontroller tilgangs- og rettighetsmerkingen.
Historiske noter kan være offentlig eie, men en nyere sats, oversettelse, illustrasjon eller innspilling kan ha egen opphavsrett. Bruk rettighetsmerkingen på den konkrete kilden.
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere opphav, historikk, bruk og tekstvarianter. Muntlig overleverte sanger kan finnes i flere gyldige versjoner.
- Søk etter «Å, du gamle, fagre norske fjell» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
- Norske vise- og sangtradisjonerNasjonalbiblioteketFaglig inngang til Norsk visearkiv, Visekatalogen og norske sangkilder.
- ViseStore norske leksikonOversikt over visebegrepet, sjangre og norsk visehistorie.