Tilbake

    Fedrelandssang

    Mot i brystet

    Johan Nicolaisen

    «Mot i brystet», også kalt «Gymnastikkmarsj», har tekst og melodi av Johan Nicolaisen (1847–1929) og ble utgitt i 1899. Sangen handler om øvelse, utholdenhet og fysisk aktivitet, og ble en del av norsk skole- og marsjtradisjon. Den skal ikke forveksles med verk av Bjørnstjerne Bjørnson eller Edvard Grieg.

    Legg i samling
    Mot i brystet, vett i pannen,
    stål i ben og armer,
    ryggen rak og blikket fritt,
    se, det er bra!
    Tåle slit og tåle sludd
    og tåle frost og varme,
    slike gutter det vil gamle Norge ha.
    Hold nå takten der,
    intet mudder her,
    la dem se vi er av rette slag.
    Bare lek? Ja, men av den
    skal fremtidskrefter vokse;
    derfor er det alvor i vår lek i dag.
    
    Der hvor lien brattest stuper,
    setter han utover,
    gutten på de glatte ski
    så spruten står.
    Jenten etter! Fæle ting,
    hva slik en unge vover!
    Du skal se en vakker dag
    hun gutten slår.
    Snø og is og vann,
    fjell og skog og strand,
    der er nok en kan få prøve på.
    Ski og skøyter, båt og hjul,
    det er en lyst å bruke;
    beste kunsten dog på egne ben å stå.
    
    Øve, øve, jevnt og trutt
    og tappert, det er tingen,
    alltid bedre om og om
    og om igjen.
    Født som mester, født som helt,
    å nei, det ble da ingen;
    mot og kraft det vinnes litt
    og litt om senn.
    Ta nå muntert i,
    intet fuskeri!
    Er da ikke vi mor Norges barn?
    Vi skal lære, vi skal øve,
    vi skal krefter vinne,
    krefter som kan holde ut en alvorstørn.

    Analyse av «Mot i brystet»

    En individuell, tekstnær analyse på norsk

    Norge og nasjonal tilhørighetMot, fare og utholdenhetNatur og årstider

    Motiv og tema

    «Mot i brystet» kan leses med særlig vekt på temaene Norge og nasjonal tilhørighet; mot, fare og utholdenhet; natur og årstider. Åpningslinjen «Mot i brystet, vett i pannen,» etablerer sangens konkrete utgangspunkt. Land, landskap og historie brukes til å formulere et tydelig vi og en følelse av tilhørighet.

    Form og virkemidler

    Teksten er bygd opp av 3 vers og 41 sanglinjer. Versene fører inn nye bilder eller hendelser i stedet for å lene seg på et fast, gjentatt omkved. Spørsmålene skaper direkte henvendelse og inviterer lytteren inn i teksten. Utropstegnene gir enkelte linjer ekstra energi og muntlig preg. Vekslingen mellom jeg- eller vi-form og direkte tiltale skaper en tydelig relasjon mellom den som synger og den det synges til. Nektelser og kontrastord skaper spenning mellom det som er, og det som kunne ha vært annerledes.

    Tolkning

    En nærliggende tolkning er at fellesskapet fremstilles som noe som både arves og må holdes levende gjennom handling, minne og deltakelse. Samtidig gir mot, fare og utholdenhet teksten en ekstra nyanse: gjentatt handling og tydelige kontraster kan leses som et bilde på å prøve igjen, møte frykt og oppdage egen handlekraft. Avslutningslinjen «krefter som kan holde ut en alvorstørn.» samler tekstens siste bilde og viser hvor bevegelsen fra åpningen ender. Når sangen framføres av mange, blir det kollektive «vi»-et i teksten også synlig i selve sangsituasjonen.

    Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.

    Syng den som marsj

    Den tydelige pulsen gjør sangen egnet når en gruppe skal gå samlet eller øve inn en felles rytme.

    1. 1Les første vers høyt og forklar eldre uttrykk som «intet mudder her».
    2. 2Finn en stødig marsjpuls før dere begynner å synge.
    3. 3Velg vers på forhånd dersom sangen skal brukes i tog eller på et arrangement.

    Sangfakta og praktisk bruk

    Et utgangspunkt for å velge toneart, tempo og aktivitet

    Taktart og puls
    Varierer mellom melodikilder; bruk noten eller innspillingen dere faktisk følger
    Toneomfang
    Tilpass starttonen til gruppen; toneomfanget avhenger av melodivarianten
    Anbefalt alder
    Fra skolealder og oppover
    Varianter
    Siden viser én historisk tekst- og meloditradisjon. Nyere arrangementer, oversettelser og innspillinger kan være vernet selv når grunnverket er offentlig eie.

    Bevegelsesforslag

    • Les første vers høyt og forklar eldre uttrykk som «intet mudder her».
    • Finn en stødig marsjpuls før dere begynner å synge.

    Historiske noter

    Historiske noter kan være offentlig eie, men en nyere sats, oversettelse, illustrasjon eller innspilling kan ha egen opphavsrett. Bruk rettighetsmerkingen på den konkrete kilden.

    Kilder og videre lesning

    Kildene brukes til å kontrollere opphav, historikk, bruk og tekstvarianter. Muntlig overleverte sanger kan finnes i flere gyldige versjoner.

    1. Søk etter «Mot i brystet» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
    2. Mot i brystet – tekst og opphavTønsberg kommuneGjengir tre vers og krediterer både tekst og melodi til Johan Nicolaisen.
    3. Visekatalogen: GymnastikkmarsjNorsk visearkiv / NasjonalbiblioteketKatalogregistrering av «Mot i brystet» med Johan Nicolaisen som forfatter og komponist.
    Redaksjonelt kontrollert 13. august 2026.Slik arbeider viKildebibliotek