Tilbake

    Ballade

    De to søstre

    En av Nordens mest berømte og dystre middelalderballader, kjent i hele Skandinavia og bygger på samme stoff som den engelske «Twa Sisters». Visa forteller om to søstre der den eldste, av sjalusi, drukner den yngste i elven – og en spillemann lager en harpe av jentas bein som avslører ugjerningen. Den norske versjonen ble samlet inn av Landstad og Lindeman på 1800-tallet og er en av de mest fremførte balladene i norsk folkemusikk, blant annet av Agnes Buen Garnås.

    Legg i samling
    Det var to søstre i garden gjekk,
    — Å liten var det dei talad' —
    den eldste var svart og den yngste kvit,
    — men Horpa ho leier det ordet.
    
    Dei gjekk seg ned til sjøen blå,
    — Å liten var det dei talad' —
    den eldste støytte den yngste utpå,
    — men Horpa ho leier det ordet.

    Analyse av «De to søstre»

    En individuell, tekstnær analyse på norsk

    Kjærlighet, savn og tapFortelling og kulturarvSpråk, telling og læring

    Motiv og tema

    «De to søstre» kan leses med særlig vekt på temaene kjærlighet, savn og tap; fortelling og kulturarv; språk, telling og læring. Åpningslinjen «Det var to søstre i garden gjekk,» etablerer sangens konkrete utgangspunkt. Følelser og avgjørende valg driver handlingen fram, ofte gjennom kontraster mellom håp og tap.

    Form og virkemidler

    Teksten er bygd opp av 2 vers og 8 sanglinjer. Gjentakelsen av «— men Horpa ho leier det ordet.» binder formen sammen og gjør nøkkelfrasen lett å kjenne igjen. Jeg- eller vi-formen gir teksten et personlig ståsted og lar erfaringen bli uttrykt innenfra. Nektelser og kontrastord skaper spenning mellom det som er, og det som kunne ha vært annerledes.

    Tolkning

    En nærliggende tolkning er at den personlige erfaringen får en allmenn form, slik at teksten kan romme både lengsel, lojalitet og konsekvensene av valg. Samtidig gir fortelling og kulturarv teksten en ekstra nyanse: teksten fungerer både som fortelling og kulturminne; hver framføring knytter dagens sangere til tidligere brukere og tekstvarianter. Avslutningslinjen «— men Horpa ho leier det ordet.» samler tekstens siste bilde og viser hvor bevegelsen fra åpningen ender. Som tradisjonsstoff kan teksten finnes i flere varianter; tolkningen gjelder derfor versjonen som står på denne siden.

    Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.

    Sangfakta og praktisk bruk

    Et utgangspunkt for å velge toneart, tempo og aktivitet

    Taktart og puls
    Varierer mellom melodikilder; bruk noten eller innspillingen dere faktisk følger
    Toneomfang
    Tilpass starttonen til gruppen; toneomfanget avhenger av melodivarianten
    Anbefalt alder
    Fra ca. 6 år; tilpass tekstmengde og toneart
    Varianter
    Sangen er muntlig overlevert og kan finnes med andre ord, vers, melodier, tonearter og taktarter. Opplys hvilken variant dere bruker når teksten publiseres eller spilles inn.

    Bevegelsesforslag

    • Marker grunnpulsen rolig med føtter eller hender før dere synger.
    • La en liten gruppe synge versene og alle delta på et eventuelt omkved.

    Historiske noter

    Historiske noter kan være offentlig eie, men en nyere sats, oversettelse, illustrasjon eller innspilling kan ha egen opphavsrett. Bruk rettighetsmerkingen på den konkrete kilden.

    Kilder og videre lesning

    Kildene brukes til å kontrollere opphav, historikk, bruk og tekstvarianter. Muntlig overleverte sanger kan finnes i flere gyldige versjoner.

    1. Søk etter «De to søstre» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
    2. Norske balladarNasjonalbiblioteketKildekritisk oversikt over norske middelalderballader, tekstvarianter og melodier.
    3. Norske vise- og sangtradisjonerNasjonalbiblioteketFaglig inngang til Norsk visearkiv, Visekatalogen og norske sangkilder.
    Redaksjonelt kontrollert 13. august 2026.Slik arbeider viKildebibliotek