Folketone
Eg er framand
Vakker norsk folketone der den syngende beskriver seg som «framand» – en fremmed på vandring – og lengter etter hjem og kjente. Temaet om utlengsel og hjemlengsel er gjennomgående i norsk folkemusikk, og melodien har den åpne, modale klangen som kjennetegner mange av de eldste visene. Sangen ble samlet inn på 1800-tallet og har blitt fremført av flere generasjoner folkesangere. Den taler til alle som har vært borte fra det kjente, og er fortsatt en kjær folketone.
Eg er framand her i bygda, ingen kjenner meg. Langt ifrå er slekt og vener, langt er heimen min. Fjellet står der mørkt og stille, dalen ligg so trong. Berre bekken som renn forbi meg, syng sin vesle song.
Analyse av «Eg er framand»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
«Eg er framand» kan leses med særlig vekt på temaene fortelling og kulturarv; fellesskap og tilhørighet. Åpningslinjen «Eg er framand her i bygda,» etablerer sangens konkrete utgangspunkt. Sangen fører en situasjon eller fortelling videre i vers, slik at personer, steder og hendelser huskes gjennom muntlig framføring.
Form og virkemidler
Teksten er bygd opp av 2 vers og 8 sanglinjer. Versene fører inn nye bilder eller hendelser i stedet for å lene seg på et fast, gjentatt omkved. Jeg- eller vi-formen gir teksten et personlig ståsted og lar erfaringen bli uttrykt innenfra. De korte linjene gir en tydelig puls og gjør teksten enkel å dele opp i sangbare fraser.
Tolkning
En nærliggende tolkning er at teksten fungerer både som fortelling og kulturminne; hver framføring knytter dagens sangere til tidligere brukere og tekstvarianter. Samtidig gir fellesskap og tilhørighet teksten en ekstra nyanse: teksten kan leses som en påminnelse om at identitet og trygghet skapes i møte med andre. Avslutningslinjen «syng sin vesle song.» samler tekstens siste bilde og viser hvor bevegelsen fra åpningen ender. Som tradisjonsstoff kan teksten finnes i flere varianter; tolkningen gjelder derfor versjonen som står på denne siden.
Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
Sangfakta og praktisk bruk
Et utgangspunkt for å velge toneart, tempo og aktivitet
- Taktart og puls
- Varierer mellom melodikilder; bruk noten eller innspillingen dere faktisk følger
- Toneomfang
- Tilpass starttonen til gruppen; toneomfanget avhenger av melodivarianten
- Anbefalt alder
- Fra ca. 6 år; tilpass tekstmengde og toneart
- Varianter
- Sangen er muntlig overlevert og kan finnes med andre ord, vers, melodier, tonearter og taktarter. Opplys hvilken variant dere bruker når teksten publiseres eller spilles inn.
Bevegelsesforslag
- Marker grunnpulsen rolig med føtter eller hender før dere synger.
- La en liten gruppe synge versene og alle delta på et eventuelt omkved.
Historiske noter
- Søk etter historiske noter til «Eg er framand»
Nasjonalbibliotekets treff kan inneholde flere utgaver. Åpne det enkelte objektet og kontroller tilgangs- og rettighetsmerkingen.
Historiske noter kan være offentlig eie, men en nyere sats, oversettelse, illustrasjon eller innspilling kan ha egen opphavsrett. Bruk rettighetsmerkingen på den konkrete kilden.
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere opphav, historikk, bruk og tekstvarianter. Muntlig overleverte sanger kan finnes i flere gyldige versjoner.
- Søk etter «Eg er framand» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
- Norske vise- og sangtradisjonerNasjonalbiblioteketFaglig inngang til Norsk visearkiv, Visekatalogen og norske sangkilder.
- ViseStore norske leksikonOversikt over visebegrepet, sjangre og norsk visehistorie.