Fedrelandssang
No livnar det i lundar
En av Elias Blix' aller mest elskede salmer, skrevet i 1875 og ofte kalt «den norske vårsalmen». Melodien er en gammel folketone fra Sigdal, harmonisert av Ludvig Mathias Lindeman. Salmen feirer våren som et bilde på Guds skaperverk og oppstandelse, og er fast inventar både ved 17. mai-tog og pinsegudstjenester. Diktets nynorske språkdrakt og naturskildringer gjorde den til en hjørnesten i målrørsla, og den regnes som en av Norges vakreste vårsanger.
No livnar det i lundar, no lauvast det i li, den heile skapning stundar no fram til sumars tid. Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord, og atter som eit under nytt liv av daude gror. Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song, du spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong.
Analyse av «No livnar det i lundar»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
«No livnar det i lundar» kan leses med særlig vekt på temaet Norge og nasjonal tilhørighet. Åpningslinjen «No livnar det i lundar,» etablerer sangens konkrete utgangspunkt. Land, landskap og historie brukes til å formulere et tydelig vi og en følelse av tilhørighet.
Form og virkemidler
Teksten er bygd opp av 3 vers og 12 sanglinjer. Versene fører inn nye bilder eller hendelser i stedet for å lene seg på et fast, gjentatt omkved. Vekslingen mellom jeg- eller vi-form og direkte tiltale skaper en tydelig relasjon mellom den som synger og den det synges til. De korte linjene gir en tydelig puls og gjør teksten enkel å dele opp i sangbare fraser.
Tolkning
En nærliggende tolkning er at fellesskapet fremstilles som noe som både arves og må holdes levende gjennom handling, minne og deltakelse. Avslutningslinjen «ein betre vår ein gong.» samler tekstens siste bilde og viser hvor bevegelsen fra åpningen ender. Når sangen framføres av mange, blir det kollektive «vi»-et i teksten også synlig i selve sangsituasjonen.
Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
Sangfakta og praktisk bruk
Et utgangspunkt for å velge toneart, tempo og aktivitet
- Taktart og puls
- Varierer mellom melodikilder; bruk noten eller innspillingen dere faktisk følger
- Toneomfang
- Tilpass starttonen til gruppen; toneomfanget avhenger av melodivarianten
- Anbefalt alder
- Fra skolealder og oppover
- Varianter
- Siden viser én historisk tekst- og meloditradisjon. Nyere arrangementer, oversettelser og innspillinger kan være vernet selv når grunnverket er offentlig eie.
Bevegelsesforslag
- Marker grunnpulsen rolig med føtter eller hender før dere synger.
- La en liten gruppe synge versene og alle delta på et eventuelt omkved.
Historiske noter
- Søk etter historiske noter til «No livnar det i lundar»
Nasjonalbibliotekets treff kan inneholde flere utgaver. Åpne det enkelte objektet og kontroller tilgangs- og rettighetsmerkingen.
Historiske noter kan være offentlig eie, men en nyere sats, oversettelse, illustrasjon eller innspilling kan ha egen opphavsrett. Bruk rettighetsmerkingen på den konkrete kilden.
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere opphav, historikk, bruk og tekstvarianter. Muntlig overleverte sanger kan finnes i flere gyldige versjoner.
- Søk etter «No livnar det i lundar» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
- Norske vise- og sangtradisjonerNasjonalbiblioteketFaglig inngang til Norsk visearkiv, Visekatalogen og norske sangkilder.
- ViseStore norske leksikonOversikt over visebegrepet, sjangre og norsk visehistorie.