No livnar det i lundar
En av Elias Blix' aller mest elskede salmer, skrevet i 1875 og ofte kalt «den norske vårsalmen». Melodien er en gammel folketone fra Sigdal, harmonisert av Ludvig Mathias Lindeman. Salmen feirer våren som et bilde på Guds skaperverk og oppstandelse, og er fast inventar både ved 17. mai-tog og pinsegudstjenester. Diktets nynorske språkdrakt og naturskildringer gjorde den til en hjørnesten i målrørsla, og den regnes som en av Norges vakreste vårsanger.
Vers 1
No livnar det i lundar, no lauvast det i li, den heile skapning stundar no fram til sumars tid.
Vers 2
Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord, og atter som eit under nytt liv av daude gror.
Vers 3
Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song, du spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong.
Tekstgrunnlag:Kildeutgave ikke avklartHva betyr det?
Sangspill
Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.
Lesning
Analyse av «No livnar det i lundar»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Det livner i lundene, det løves i lia, og hele skapningen stunder mot sommeren. Andre strofe kaller våren nordpå et under: nytt liv gror av dødt. Tredje strofe tiltaler våren direkte og sier at den spår en bedre vår en gang. Årstiden brukes altså som varsel om noe annet enn seg selv.
Form og virkemidler
De to første strofene beskriver, den tredje tiltaler. Ordet «vår» kommer både om årstiden og om det som loves til slutt, og hele teksten hviler på den dobbeltheten. Nynorskformene og de korte linjene gir en rolig gange, og rimene faller regelmessig annenhver linje.
Tolkning
Merk at ordet «spår» gjør våren til et tegn, ikke et mål: den er verdifull fordi den peker videre. Linjen om nytt liv av dødt er både en botanisk observasjon og en trosforestilling på samme tid. Kildene under dokumenterer Elias Blix som forfatter, ikke hvilken tekstutgave ordlyden her følger.
Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
Kilder
Kilder og videre lesning
Kildene under er valgt for denne sangen og gjelder bakgrunn, opphav eller bruk. De dokumenterer ikke i seg selv ordlyden på siden.
- Elias BlixStore norske leksikonFagbiografi om salmedikteren, språkforkjemperen og bibeloversetteren.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
Søk videre selv
Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.
- Søk etter «No livnar det i lundar» i Nettbiblioteket
Søk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder. Et treff her er et utgangspunkt for egen kontroll, ikke en kilde vi har gjennomgått.