Jeg lagde meg så silde
«Jeg lagde meg så silde» er en av de mest kjente nordiske balladene. Denne teksten er L. M. Lindemans oppskrift fra 1848 etter Marit Iversdatter Grønlykka i Vågå, slik den er utgitt i 30 ballader fra Norsk visearkiv. En ung mann får bud fra kjæresten, rir gjennom natten og kommer fram til et hus der jomfruene pynter henne til graven. Teksten er tradisjonell og offentlig eie.
Vers 1
Jeg lagde mig saa sildig alt seent om en Kvæld jeg vidste ingen Kvide til at have saa kom der da Bud ifra Kjæresten min jeg maatte til hende vel fare – Ingen har man elsked over hende. –
Vers 2
Saa gik jeg da mig oppaa höiande Loft aa klædde mine bedste Klæder jeg klædde paa mig en Klædning af ny en Klædning af Bomölske Flöiel
Vers 3
Saa gik jeg da mig i Stalderen ind aa klapped Graagangeren paa Bagen jeg lagde paa hannem Salen af Sölv og Beslet af Guld var beslagen
Vers 4
Saa rider jeg fire Styver Milervei mens andre monne södeligen sove som jeg da kom til min Kjærestes Hjem da mödte jeg min Kjæreste Svoger
Vers 5
Saa gik jeg da mig oppaa høiande Loft hvor jag haver været saa mange der stander de Jomfruer alt udi en Flok aa pynta min Kjærest til Graven
Vers 6
Hendes Föder va hvide hendes Fingre va smaa, hendes Øine va blaa som en Due aa Bryst havde hun som Sneen udi Huul aa Munden som Sukker den söde
Vers 7
Haar havde hun som va spunden af Guld aa flettet med en liden Flöíels Nøsse hendes Bönner vore saa inderlig te Gud i Himmerig maatte hun möde
Vers 8
Saa rider jeg et Stykke derfra saa fik jeg höre de Klokkerne klinga ikke andet jeg vide og ikke andet jeg fornam end mit Hjerte i Stykker mon springa
Vers 9
Saa rider jeg te Kirkegaarden frem da fik jeg see de Klokkerne udvælga der stander de Jomfruer, höviske Mænd bad mig en anden Ven at udvælga
Vers 10
Vel kan jeg fæste en anden ved min Haand aldrig finder jeg hendes Liga hendes Liga findes ikke i denne Verdens Land ei heller i de tre Kongerigar
Tekstgrunnlag:Kildeutgave oppgitt– 30 ballader – om drap og elskov, skjemt og lengsel, Norsk visearkiv / bokselskap.no, 2010
Sangspill
Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.
Tekstgrunnlag
Hva er kontrollert
Kontrollert 15. oktober 2026
- Kildeutgave
- 30 ballader – om drap og elskov, skjemt og lengselNorsk visearkiv / bokselskap.no2010Jeg lagde meg så sildig, TSB D 280
- Sammenligningen
- Alle ti strofer hentet fra 30 ballader (Norsk visearkiv/Bokselskap 2010), som gjengir L. M. Lindemans oppskrift fra 1848 etter Marit Iversdatter Grønlykka, Vågå (NB ms 8to 1740, s. 60–62; første strofe fra melodioppskriften NB Mus ms 6849:577). Strofenumrene er ikke gjengitt.
- Opphav
- Tradisjonell, oppskrevet av Ludvig Mathias Lindeman i Vågå 1848
- Publiseringsgrunnlag
- Tradisjonell tekst uten kjent forfatter, skrevet ned i 1848. Teksten er offentlig eie. Utgavens kommentarer og melodioppskrift er ikke gjengitt.
- Melodi
- Kontrollen gjelder tekstordene. Melodi, notesats og arrangement er ikke kontrollert eller gjengitt.
Fortsatt uavklart
- Lindemans manuskripter er ikke kontrollert separat. Visa finnes i mange varianter, og versjonen mange kjenner fra sangbøker, er ikke denne. Ingen uavhengig fagfellekontroll.
Lesning
Analyse av «Jeg lagde meg så silde»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
En sen kveld får jeg-personen bud fra kjæresten og må dra til henne. Han kler seg i sine beste klær, saler gråhesten med sølvsal og rir gjennom natten mens andre sover. Ved gården møter han svogeren, og oppe på loftet står jomfruene og pynter kjæresten til graven. Han beskriver henne, hører kirkeklokkene og blir bedt om å velge seg en ny venn, men hennes like finnes ikke i de tre kongerikene.
Form og virkemidler
Ti firelinjede strofer med et omkved etter første strofe: «Ingen har man elsked over hende». Linjene er lange og ujevne, og rimene er ofte løse eller bare halvrim. Visa er fortalt i jeg-form, noe utgaven påpeker er uvanlig for en ballade.
Tolkning
Visa sier lite om hva som skjedde, men mye om hvordan sorgen kjennes. Den detaljerte beskrivelsen av kjæresten, fra hvite føtter til gullhår, blir et minne han holder fast i. Slutten avviser trøsten: Han kan få en annen ved hånden, men ingen som henne. Ifølge utgaven er sangen også brukt i begravelser, og melodien Lindeman skrev ned etter Marit Iversdatter Grønlykka, ble trykt i Ældre og nyere norske Fjeldmelodier.
Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
I bruk
En ballade om sorg
Visa er skrevet ned etter sang i 1848, med dialektpreg og gammel rettskrivning. I kilden står omkvedet «Ingen har man elsked over hende» bare etter første strofe.
- 01Les de fire første strofene. Hvordan gjør han seg klar, og hvorfor har han det så travelt?
- 02Les femte til sjuende strofe. Hvordan beskrives kjæresten, og hva forteller beskrivelsen om sorgen hans?
- 03Les de to siste strofene og snakk om slutten: Hvorfor kan han ikke velge seg en annen?
Kilder
Kilder og videre lesning
Kildene under er valgt for denne sangen og gjelder bakgrunn, opphav eller bruk. De dokumenterer ikke i seg selv ordlyden på siden.
- Jeg lagde meg så sildigNorsk visearkiv / Bokselskap.noTekst i 30 ballader – om drap og elskov, skjemt og lengsel (Norsk visearkiv/bokselskap.no 2010), etter L. M. Lindemans oppskrift fra 1848 etter Marit Iversdatter Grønlykka, Vågå (TSB D 280).
- Ludvig Mathias LindemanStore norske leksikonFagbiografi om organisten og folkemelodisamleren, blant annet Ældre og nyere norske Fjeldmelodier.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
Søk videre selv
Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.
- Søk etter «Jeg lagde meg så silde» i Nettbiblioteket
Søk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder. Et treff her er et utgangspunkt for egen kontroll, ikke en kilde vi har gjennomgått.