Tilbake

    Folkevise

    Kjerringa med staven

    Norsk skjemtevise og folketone knyttet til Hakadalen. Nynorsk kultursentrum gjengir varianten fra Mads Bergs «Skulesongbok» (1966), mens Visekatalogen dokumenterer førstelinjen «Kjerringa med staven høgt oppi Hakadalen» og anonym komponist. Som mange folkeviser finnes den i flere muntlige og trykte versjoner.

    Legg i samling
    Kjerringa med staven
    høgt opp i Hakadalen!
    Åtte potter rømme,
    fire merker smør,
    såleis kinna Kari,
    Ola hadde før.
    Kjerringa med staven.
    
    Jente, høyr på meg, du,
    vil du gifte deg du;
    vil du vera kjerring,
    skal eg vera mann,
    vil du koke kaffi,
    skal eg bera vann.
    Jente, høyr på meg, du.
    
    Kjerringa med sekken
    hoppa over bekken.
    Så datt ho nedi,
    så blei ho våt,
    så fekk ho juling,
    så blei det låt.
    Kjerringa med sekken.

    Analyse av «Kjerringa med staven»

    En individuell, tekstnær analyse på norsk

    Fortelling og kulturarv

    Motiv og tema

    «Kjerringa med staven» kan leses med særlig vekt på temaet fortelling og kulturarv. Åpningslinjen «Kjerringa med staven» etablerer sangens konkrete utgangspunkt. Sangen fører en situasjon eller fortelling videre i vers, slik at personer, steder og hendelser huskes gjennom muntlig framføring.

    Form og virkemidler

    Teksten er bygd opp av 3 vers og 21 sanglinjer. Gjentakelsen av «Kjerringa med staven» binder formen sammen og gjør nøkkelfrasen lett å kjenne igjen. Utropstegnene gir enkelte linjer ekstra energi og muntlig preg. Vekslingen mellom jeg- eller vi-form og direkte tiltale skaper en tydelig relasjon mellom den som synger og den det synges til. De korte linjene gir en tydelig puls og gjør teksten enkel å dele opp i sangbare fraser.

    Tolkning

    En nærliggende tolkning er at teksten fungerer både som fortelling og kulturminne; hver framføring knytter dagens sangere til tidligere brukere og tekstvarianter. Avslutningslinjen «Kjerringa med sekken.» samler tekstens siste bilde og viser hvor bevegelsen fra åpningen ender. Som tradisjonsstoff kan teksten finnes i flere varianter; tolkningen gjelder derfor versjonen som står på denne siden.

    Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.

    Lek med gjenstander og rim

    Hvert vers introduserer en ny figur eller gjenstand og passer godt til tydelige bevegelser.

    1. 1Marker staven, sekken eller kaffekjelen med en enkel mimebevegelse.
    2. 2La gruppen svare med den gjentatte siste linjen i hvert vers.
    3. 3Snakk om de gamle ordene etterpå, og sammenlign gjerne med en lokal tekstvariant.

    Sangfakta og praktisk bruk

    Et utgangspunkt for å velge toneart, tempo og aktivitet

    Taktart og puls
    Varierer mellom melodikilder; bruk noten eller innspillingen dere faktisk følger
    Toneomfang
    Tilpass starttonen til gruppen; toneomfanget avhenger av melodivarianten
    Anbefalt alder
    Fra ca. 6 år; tilpass tekstmengde og toneart
    Varianter
    Sangen er muntlig overlevert og kan finnes med andre ord, vers, melodier, tonearter og taktarter. Opplys hvilken variant dere bruker når teksten publiseres eller spilles inn.

    Bevegelsesforslag

    • Marker staven, sekken eller kaffekjelen med en enkel mimebevegelse.
    • La gruppen svare med den gjentatte siste linjen i hvert vers.

    Historiske noter

    Historiske noter kan være offentlig eie, men en nyere sats, oversettelse, illustrasjon eller innspilling kan ha egen opphavsrett. Bruk rettighetsmerkingen på den konkrete kilden.

    Kilder og videre lesning

    Kildene brukes til å kontrollere opphav, historikk, bruk og tekstvarianter. Muntlig overleverte sanger kan finnes i flere gyldige versjoner.

    1. Søk etter «Kjerringa med staven» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
    2. Kjerringa med stavenNynorsk kultursentrumGjengir folkevisevarianten fra Mads Bergs «Skulesongbok» (1966).
    3. Kjerringa med staven som skjemteviseNDLAFagressurs om skjemteviser med tekstvariant, lyd og kildehenvisning.
    Redaksjonelt kontrollert 13. august 2026.Slik arbeider viKildebibliotek