Julesang
Kling no, klokka
Elias Blix' nynorske julesalme fra 1883, vanligvis sunget til en norsk folketone. Salmen er en av de mest karakteristiske nynorske julesangene og hører til standardrepertoaret i norske kirker i adventstiden og på julaften. Klokkeringingen står som bilde på englebudskapet og julens glade nyheter som bæres ut over land og folk. Med sin enkle, varme nynorske språkdrakt har sangen blitt en juletradisjon i mange norske hjem, særlig på Vestlandet og i nynorskdistriktene.
Kling no, klokka! Ring og lokka, ring og lokka frå tusen tårn! Tona om frelsa! Kalla og helsa, kalla og helsa med fred Guds born! Kling no, klokka! Ring og lokka, ring og lokka frå tusen tårn! Songen tona, vide vona, vide vona um fred på jord! Vekk oss av dvale! Lat det i dale, lat det i dale enn ljoma stort! Kling no, klokka! Ring og lokka, ring og lokka frå tusen tårn!
Analyse av «Kling no, klokka»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
«Kling no, klokka» kan leses med særlig vekt på temaene jul, forventning og høytid; fellesskap og tilhørighet. Åpningslinjen «Kling no, klokka! Ring og lokka,» etablerer sangens konkrete utgangspunkt. Høytidsbilder, lys og gjentatte ritualer samler teksten rundt forventning og feiring.
Form og virkemidler
Teksten er bygd opp av 2 vers og 12 sanglinjer. Gjentakelsen av «Kling no, klokka! Ring og lokka,» binder formen sammen og gjør nøkkelfrasen lett å kjenne igjen. Utropstegnene gir enkelte linjer ekstra energi og muntlig preg. Jeg- eller vi-formen gir teksten et personlig ståsted og lar erfaringen bli uttrykt innenfra.
Tolkning
En nærliggende tolkning er at julemotivet binder personlige minner sammen med en tradisjon som gjentas og deles på tvers av generasjoner. Samtidig gir fellesskap og tilhørighet teksten en ekstra nyanse: teksten kan leses som en påminnelse om at identitet og trygghet skapes i møte med andre. Avslutningslinjen «ring og lokka frå tusen tårn!» samler tekstens siste bilde og viser hvor bevegelsen fra åpningen ender. Gjentatt bruk i høytiden gjør at teksten også bærer personlige og kollektive minner utover det ordene sier direkte.
Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
Sangfakta og praktisk bruk
Et utgangspunkt for å velge toneart, tempo og aktivitet
- Taktart og puls
- Varierer mellom melodikilder; bruk noten eller innspillingen dere faktisk følger
- Toneomfang
- Tilpass starttonen til gruppen; toneomfanget avhenger av melodivarianten
- Anbefalt alder
- For alle aldre; velg antall vers etter gruppen
- Varianter
- Siden viser én historisk tekst- og meloditradisjon. Nyere arrangementer, oversettelser og innspillinger kan være vernet selv når grunnverket er offentlig eie.
Bevegelsesforslag
- Marker grunnpulsen rolig med føtter eller hender før dere synger.
- La en liten gruppe synge versene og alle delta på et eventuelt omkved.
Historiske noter
- Søk etter historiske noter til «Kling no, klokka»
Nasjonalbibliotekets treff kan inneholde flere utgaver. Åpne det enkelte objektet og kontroller tilgangs- og rettighetsmerkingen.
Historiske noter kan være offentlig eie, men en nyere sats, oversettelse, illustrasjon eller innspilling kan ha egen opphavsrett. Bruk rettighetsmerkingen på den konkrete kilden.
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere opphav, historikk, bruk og tekstvarianter. Muntlig overleverte sanger kan finnes i flere gyldige versjoner.
- Søk etter «Kling no, klokka» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
- Norske vise- og sangtradisjonerNasjonalbiblioteketFaglig inngang til Norsk visearkiv, Visekatalogen og norske sangkilder.
- ViseStore norske leksikonOversikt over visebegrepet, sjangre og norsk visehistorie.